Les mer om

Ryggkirurgi og hoftekirurgi

Ryggkirurgi tilbys i dag ved rundt 40 norske sykehus. Resultatene er jevnt over gode. Hyppigheten av lett ryggkirurgi varierer lite mellom de fire helseregionene, men det kan synes å være behov for flere tunge ryggoperasjoner i Helse Nord.

Hofteskader og følger av hoftesykdom hos barn og ungdom kan gjøre operasjon nødvendig. Leddbevarende inngrep i tenårene gir gode langtidsresultater og kan utsette behovet for protese. Mer enn 90 % av hofteproteser som er satt inn hos pasienter under 21 år de siste to tiårene, er intakte etter ti år.

Leder: Hvor mange trenger ryggoperasjon?
Originalartikkel: Behandlingsrater for ryggkirurgi i Norge og Helse Nord 2014-18
Klinisk oversikt: Hoftelidelser hos barn og unge - utredninger og behandling av senfølger

Mangelfull rapportering av skulderstudier

I nesten halvparten av 348 registrerte studier om behandling av skulderplager fantes det ingen sporbare opplysninger om resultater, verken i studieregistre eller i fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrifter. Dette gjenspeiler en svikt i hvordan resultater fra klinisk forskning rapporteres og formidles, og er verken faglig eller etisk akseptabelt. Slik svikt gir risiko for feilaktig overrepresentasjon av studier med «positive» resultater og risiko for at bivirkninger og uønskede hendelser ikke blir erkjent. Det er også sløsing med knappe forskningsmidler. Finansiering av studier må innebære en plikt til å offentliggjøre eller registrere resultatene.

Oversiktsartikkel: Mangelfull rapportering av resultater fra registrerte studier om skulderplager

Tredimensjonale bilder for bedre kirurgi

Nye metoder for tredimensjonal bildefremstilling gir spennende muligheter innen klinisk praksis og spesialistutdanning, særlig innen kirurgi. Med bedre bildekvalitet og programvare kan man få detaljerte 3D-bilder som kan gjøre det lettere å forstå lokalisasjon og form på en patologisk forandring i kroppen. Ved Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus har såkalt blandet virkelighet med holografiske briller vært i eksperimentell klinisk bruk siden 2017, bl.a. ved leverkirurgi, medfødte hjertefeil, tykktarmskreft og hoftelidelser. Automatisk produksjon av hologrammer med kunstig intelligens kan øke den kliniske nytten.

Kronikk: Blandet virkelighet - ny bildeteknologi i klinisk utprøving