Land etter land i Europa har gått mer eller mindre i nedstengning høsten 2020 for å stoppe den nye oppblomstringen av koronaviruset. Enkeltindivider, familier og nærings- og kulturliv betaler en høy pris for restriksjoner på bevegelse og samkvem. Likevel stiller vi opp i felles solidaritet, fordi våren 2020 viste oss at prisen for å la viruset få spillerom er enda høyere.
Men ikke alle ser ut til å leve i samme virkelighet. Det europeiske fotballforbundet har satt inn all sin betydelige makt for å skaffe toppfotballen unntak fra karantene- og reisebestemmelser. Og unntak etter unntak har blitt gitt. Fotballspillere, trenere, støtteapparat og en entourage av dresskledde fotballtopper flys ukentlig på tvers av landegrenser og «røde» soner, som et hånlig apropos til de restriksjoner resten av samfunnet må leve med. For stort sett tomme tribuner har ukentlige landskamper blitt spilt over hele Europa, mens barne- og breddeidretten ligger med brukket rygg, og familier splittes av karantenebestemmelser og innreiseforbud. Fotballforbundene, også i Norge, truer med store konsekvenser dersom de ikke får det som de vil. Det handler selvsagt om penger – TV-avtalene må nemlig innfris. Sjelden har så mange vist solidaritet, anstendighet og samfunnsansvar som under denne pandemien. Det er på tide at toppfotballen følger etter.
