Faglandsrådet 2020 gikk av stabelen som et digitalt møte på grunn av pandemien. Flere faglige interessante diskusjoner ble løftet, og en resolusjon om overbehandling i livets siste fase ble vedtatt.
KOMBINASJON: Faglandsrådet 2020 ble i hovedsak arrangert som et digitalt møte, med knappe 20 personer til stede på Legenes hus. Man kunne også følge møtet via Facebook. Foto: Vilde Baugstø
3. november var datoen for faglandsrådet 2020, som i hovedsak ble holdt som et digitalt møte. Knappe 20 personer var også til stede i kurs- og konferansesenteret på Legenes hus, som under normale forhold tar 120 personer. De fleste deltok dermed digitalt, og de som var interesserte kunne følge møtet på Facebook.
Legeforeningens fagstyre ble opprettet i 2018. Faglandsrådet arrangeres én gang i året og legger føringer for det medisinskfaglige arbeidet i foreningen.
– Pandemien har selvsagt preget fagstyrets arbeid. Men jeg mener vi har god styringskurs mot faglandsrådet 2021. En effekt av pandemien er at vi har hatt mer kontakt med Helsedirektoratet. De trenger vår faglige kompetanse – ikke minst under en pandemi, sa leder av fagstyret, Cecilie Risøe, da hun åpnet møtet.
Delte ut grunnutdanningspris
Programmet inneholdt en organisatorisk del og en faglig del. Den organisatoriske delen tok blant annet for seg forslag til og valg av valgkomité, utdeling av Legeforeningens grunnutdanningspris og årsberetning.
Ståle Sagabråten, allmennlege og medlem av fagstyret, delte ut den første grunnutdanningsprisen, som består av et diplom og 50 000 kroner.
Den norske legeforenings pris til beste undervisning i medisinsk grunnutdanning skal gå til enkeltpersoner eller fagmiljø som oppleves som gode rollemodeller ved å dele sitt engasjement for faget. Prisen er opprettet for å stimulere til innsats i den norske medisinske grunnutdanningen, og sette fokus på medisinsk grunnutdanning og undervisning som en naturlig del av legerollen.
– Det har kommet inn mange gode nominasjoner. Priskomiteen velger å gi grunnutdanningsprisen til UNNs infeksjonsavdeling, ved Vegard Skogen, Dag Seeger Halvorsen og Gun Grimnes. De er nominert av et helt kull medisinstudenter i Tromsø, sa Sagabråten.
Medisinstudentene begrunnet blant annet sin nominasjon med at legene på infeksjonsposten gjør en utrolig god jobb i å motivere, engasjere og utdanne medisinstudenter. De forteller om super formidlingsevne, godt humør og en trygg og god læringsarena.
Vegard Skogen takket på vegne av prisvinnerne.
– Takk til medisinstudentene som har nominert oss. Også takk til Legeforeningen for at de har prioritert grunnutdanning. Så vil jeg slå et slag for god undervisning. Det tror jeg er viktig, ikke bare for oss helsearbeidere og studenter, men for alle som bruker helsevesenet, sa Skogen.
Diskuterte Gjør kloke valg
Et av de faglige temaene var Gjør kloke valg, en kampanje for å få ned overbehandling og overdiagnostisering. Ketil Størdal og Stefan Hjørleifsson, henholdsvis talsperson og leder for kampanjen i Norge, orienterte om status.
– I løpet av det siste året har vi fått med oss 11 ulike fagmedisinske foreninger i kampanjen. Denne høsten har Norsk onkologisk forening kommet med sine anbefalinger, og Norsk forening for allmennmedisin og barnelegene har fornyet sine anbefalinger, sa Størdal.
Han viste også til at medisinsk overaktivitet er et felt som både politikere, helseforetakene og media er interesserte i, men at i 2020 har mediebildet naturlig nok vært dominert av koronasituasjonen. Det var planlagt en publikumskampanje våren 2020, men den ble forskjøvet til 2021.
Resolusjon
Også medisinsk overaktivitet i livets siste fase ble diskutert under faglandsrådet. Etter en lang og god diskusjon med flere innledere, vedtok faglandsrådet en resolusjon:
«All helsehjelp skal være basert på gode medisinske, helsefaglige og etiske vurderinger som respekterer og ivaretar pasientens ønsker og rettigheter. Beslutninger om medisinsk behandling skal være faglig forsvarlige og omsorgsfulle. All behandling må være til pasientens beste. Medisinsk overaktivitet i behandling av pasienter i livets siste fase kan forlenge livet, men en forlengelse vil ikke være til pasientens beste dersom behandlingen bare bidrar til å forlenge lidelse. (…)
Muligheten for en verdig avslutning med best mulig livskvalitet skal vektlegges i vurderinger om hva som er til pasientens beste. (…) Beslutninger om behandling i livets siste fase medfører behov for vurdering av medisinske, psykososiale og etiske problemstillinger.
Faglandsrådet oppfordrer alle fagmedisinske foreninger til å fremme anbefalinger for å sikre gode beslutningsprosesser i livets sluttfase og å foreslå tiltak innen eget fagfelt for å redusere medisinsk overaktivitet som kan medføre overbehandling i sluttfasen.»
