En dyktig kollega og nestor i norsk kirurgi er gått bort, 90 år gammel.
Hans Rostad tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1955, før videreutdannelse i kirurgi ved sykehusene i Orkdal og Fredrikstad, Aker og Rikshospitalet. Han ble spesialist i generell kirurgi, thoraxkirurgi og karkirurgi og var hele sitt yrkesliv en dyktig, rask og effektiv kirurg.
I 1974 ble han dr.med. på grunnlag av avhandlingen «Central and peripheral nervous control of colonic mobiliy in the cat» og publiserte i 1981 monografien «Mitral valve replacement. A randomized study comparing the Bjørk-Shiley and Lillehei-Kaster disc valves». Hans vitenskapelige produksjon omfatter til sammen over 100 artikler.
I 1978 ble han fast ansatt som overlege ved Rikshospitalets kirurgiske avdeling A. Ved siden av sitt arbeide som hjertekirurg hadde han ansvaret for karkirurgi og lungekirurgi og var dessuten i alle år en viktig mentor for yngre kirurger.
Han var aktiv i foreningsarbeid både nasjonalt og internasjonalt. I årene 1978–80 var han formann i Norsk kirurgisk forening og ble i 2009 æresmedlem samme sted.
Hans Rostad var i alle år aktiv motstander av tobakk og engasjerte seg i forebygging av tobakksinduserte sykdommer, særlig lungekreft. Ved fylte 70 år sluttet han ved Rikshospitalet, men etter få dager var han engasjert som forsker ved Kreftregisteret. Han tilbragte i mer enn 10 år all ledig tid til å forske på kliniske problemstillinger han hadde vært opptatt av. I et titalls publikasjoner påviste han og medarbeiderne at utredning og behandling av lungekreft ofte var mangelfull og at flere pasienter burde få tilbud om operativ behandling.
Hans var morgenfugl og trente systematisk på vei til og fra jobb. Han syklet Oslo–Trondheim ti ganger, løp over 100 maraton, var aktiv på ski og rulleski, og deltok også i triatlon. Han hadde en nøktern livsstil, men kunne nyte bordets gleder etter søndagens løp, ritt eller renn.
Han giftet seg i 1956 med Bjørg Moxness, også hun utdannet lege. Bjørg har fulgt ham hele livet siden.
Våre tanker går til hans etterlatte ektefelle, de to døtrene, barnebarn og oldebarn.
