Den nye spesialiteten i akutt- og mottaksmedisin har vært gull verdt i håndteringen av koronapasienter på akuttmottaket, forteller lederen av Norsk forening for akutt- og mottaksmedisin, Benedicte Severinsen.
NY LEDER: – Akuttmottaket er en spesialisert enhet hvor det skjer avansert utredning og behandling, sier Benedicte Severinsen i Norsk forening for akutt- og mottaksmedisin. Foto: Privat.
1. mars 2019 ble den nye spesialiteten i akutt- og mottaksmedisin etablert, og 29. november 2020 hadde Norsk forening for akutt- og mottaksmedisin sitt aller første årsmøte. Nyvalgt leder av foreningen, Benedicte Severinsen, forteller om et godt møte som ble gjennomført digitalt.
– Det positive med denne digitaliseringsprosessen, er at nå har vi fått mulighet for ukentlige, korte styremøter opp mot årsmøtet. Da får vi tatt opp ting tidligere.
Erfaringsutveksling
Severinsen er seksjonsoverlege på akuttavdelingen ved Sørlandet sykehus. Hun forteller at digitale møter ble viktige for akuttmedisinerne da koronapandemien traff Norge i mars.
– Vi jobbet døgnet rundt for å gjøre akuttmottaket om til et pandemimottak. Én til to ganger i uka hadde vi møter med lederne for akuttmottakene i de andre sykehusene og samlet erfaringer. At den nye spesialiteten i akutt- og mottaksmedisin var etablert da koronapandemien kom, var gull verdt for organiseringen i akuttmottakene.
Overlege i front
Norge har vært forholdsvis sent ute med å etablere en egen spesialitet for leger i akutt- og mottaksmedisin, som finnes i flere europeiske land og i USA.
– Det er litt forunderlig at vi har godtatt at de minst erfarne legene står i front hos de mest uavklarte pasientene. Derfor er det gledelig at vi har fått på plass en egen spesialitet og fagmedisinsk forening, sier Severinsen.
Hun forteller at tidligere ble akuttmottaket sett på som en slags resepsjon der pasienten skulle videre til riktig avdeling for å få behandling.
– Nå er akuttmottaket en spesialisert enhet hvor det skjer avansert utredning og behandling. Tidligere har akuttmottaket vært styrt av erfarne sykepleiere, som har gjort en fantastisk jobb og gitt gode råd til unge leger. At vi nå også setter inn overleger i front, øker pasientens sikkerhet og akuttmottakets faglighet.
Skynder seg langsomt
Norsk forening for akutt- og mottaksmedisin skal blant annet jobbe for å få deres spesialister inn i alle akuttmottak i landet.
– Dette er jo en helt ny spesialitet, så vi må skynde oss langsomt og oppnå tillit hos de andre spesialitetene som tross alt eier pasienten. Samtidig er det viktig å utvikle en spesialitet som er lik over hele landet, sier Severinsen.
Akutt- og mottaksmedisin er en hovedspesialitet der læringsmål i del 2 er felles med de andre indremedisinske hovedspesialitetene. Del 3 er rettet inn mot akuttmottak, og har blant annet faglige læringsmål innenfor akuttmedisin i alle somatiske fag, rus og psykiatri. En akuttmedisiner overtar ikke plassen til vakthavende lege, men kan sette i gang stabiliserende tiltak og rute pasienten i riktig retning.
– Vi vet at det har vært skepsis rettet mot å innføre akutt- og mottaksmedisin i Norge, men vi opplever nå i økende grad at de andre spesialitetene lener seg på og drar nytte av oss. Og akuttmottaket skal fortatt være et viktig arbeidssted og god læringsarena for LIS-leger, avslutter Severinsen.
