Old Drupal 7 Site

Koronavaksinering av kreftpasienter

Odd Terje Brustugun, Lars Heggelund Om forfatterne
Artikkel

Kreftpasienter ble ekskludert fra de første studiene av vaksiner mot covid-19, men likevel blir disse pasientene anbefalt prioritert for vaksinering. Vi mener kreftpasienter trygt kan vaksineres, men vaksinen bør settes mellom cellegiftkurer.

Kreftpasienter i aktiv behandling og med metastatisk sykdom er blant de med høyest risiko for alvorlig forløp av covid-19 (13). Pasienter med hematologiske kreftformer og lungekreft er særlig utsatt (3). Folkehelseinstituttet definerer pasienter med hematologisk kreftsykdom siste fem år eller annen aktiv kreftsykdom som medisinsk risikogruppe som bør prioriteres for vaksinering (4).

Er effekten av vaksinen like god som hos normalbefolkningen?

Kreft i seg selv synes ikke å innvirke på immunresponsen etter SARS-CoV-2-infeksjon, med unntak av hematologisk kreft (5), og immunresponsen etter vaksinering hos pasienter med solide kreftformer kan forventes å være like god som i normalbefolkningen. Basert på data fra influensavaksinering kan kanskje pasienter som vaksineres under pågående cellegiftbehandling, få en svakere immunrespons, og noen anbefaler at slike pasienter gis en ekstra dose influensavaksine (6). Om det samme gjelder vaksinene mot SARS-CoV-2-viruset, er ikke kjent, men pågående studier undersøker dette (7). Uansett vil en viss beskyttende immunrespons være bedre enn å gå uvaksinert.

Er det økt risiko for bivirkninger hos kreftpasienter?

Pasienter i aktiv kreftbehandling ble ekskludert fra de første vaksinestudiene (810). Basert på data fra andre vaksinetyper er kreftpasienter neppe mer utsatt for bivirkninger enn andre. De tilgjengelige mRNA-baserte covid-19-vaksinene utgjør ikke noen risiko for pasienter med nedsatt immunforsvar. Dette er ikke levende vaksiner, og samme vaksineteknologi utprøves også som terapeutiske kreftvaksiner (11). Den såkalte AstraZeneca/Oxford-vaksinen er basert på en adenovirus-vektor som ikke er i stand til å replikere i humane celler, og utgjør heller ingen risiko for pasienter med svekket immunforsvar (10). 

De tilgjengelige mRNA-baserte covid-19-vaksinene utgjør ikke noen risiko for pasienter med nedsatt immunforsvar

Så langt er det ikke kommet rapporter som indikerer økt bivirkningsforekomst blant covid-19-vaksinerte kreftpasienter.

Når bør vaksinen settes?

Cellegiftbehandling virker immunsuppressivt og kan redusere immunresponsen etter vaksine. Også spesifikk B-cellehemmende behandling, som med rituksimab, vil kunne ha slik effekt. Imidlertid induserer covid-19-vaksinene også en potent og gunstig T-cellerespons (12), som antas å være upåvirket av rituksimab (13). Siden ingen pasienter i aktiv kreftbehandling ble inkludert i vaksinestudiene, vet vi lite om hva som er det beste tidspunktet for vaksinering for disse pasientene. Basert på relativt små studier av influensavaksinering av kreftpasienter er det trolig mest gunstig å sette vaksinen mellom cellegiftkurer, og ikke samme dag som cellegiftinfusjonen (6, 14).

Pasienter som behandles med immunsjekkpunkthemmere (anti-PD-1/-PD-L1/-CTLA-4) eller proteinkinasehemmere, synes ikke å ha påvirket antistoffrespons eller økte bivirkninger av influensavaksinasjon, og koronavaksinering kan trolig gjennomføres uten å ta hensyn til tidspunkt for immunterapiinfusjon eller pågående målrettet behandling (15).

Anbefalte artikler