Legeforeningen er glad for at helseministeren anerkjenner jobben ansatte i sykehus har gjort under pandemien. Samtidig understreker foreningen at sykehusene trenger et varig løft fremover.
KOMMENTERER SYKEHUSTALEN: – Det er både viktig og riktig at helseministeren anerkjenner og takker for de ansatte i sykehus sin innsats under pandemien, understreker (fra venstre) visepresident Anne-Karin Rime, president Marit Hermansen og leder i Yngre legers forening, Kristin Utne. FOTO: Thomas Eckhoff/Legeforeningen.
Torsdag 14. januar holdt helseminister Bent Høie sin årlige sykehustale. Talen var naturlig nok sterkt preget av koronapandemien som rammet oss i fjor, og på grunn av smittesituasjonen ble den holdt digitalt.
Marit Hermansen, president i Legeforeningen, er glad for at helseministeren brukte mye av tiden på å anerkjenne de ansattes innsats.
– Ansatte i sykehus har lagt og legger fortsatt ned en enorm innsats i kampen mot covid-19. Legene har vært omstillingsvillige, brettet opp ermene og de strekker seg langt. Det er derfor både viktig og riktig at helseministeren anerkjenner og takker for dette.
Må øke kapasiteten i sykehusene
Hun understreker at pandemien har satt sykehusene på en hard prøve og at det nå er viktig at sektoren sikres et varig økonomisk løft fremover.
– Helseministeren sier selv at pandemien må føre til en ny normal for helsetjenesten og peker på behovet for varig endring. Norge må sette helse og trygghet først. Vi må styrke beredskapen. Befolkningen skal være trygge på at den offentlig helsetjeneste sikrer helsehjelp til alle, uavhengig av hvem du er eller hvor du bor, påpeker Hermansen, og fortsetter:
– Nå er det viktigere enn noen gang å investere mer i sykehusene våre. Vi må bygge store og fleksible nok sykehus, øke kapasiteten og bruke mer på medisinsk utstyr og ny teknologi. Pandemien har vist at vi ikke var godt nok forberedt. Nå må vi ta lærdom av at god beredskap koster, men dårlig beredskap koster mer. Det er behov for et taktskifte og helsetjenesten trenger et varig økonomisk løft.
Advarer mot rovdrift
I fjorårets sykehustale som ble holdt før pandemien, var helseministeren opptatt av arbeidsbelastningen til de ansatte.
– Denne belastningen har ikke blitt mindre i året som har gått, snarere tvert imot. Legene skal selvsagt gjøre sitt for å ta igjen etterslepet og behandle flere, men vi er samtidig bekymret for ansatte som står i høyt arbeidspress over tid. Sykehusene skal ikke drive rovdrift på de ansatte og tillitsvalgte må involveres mer. I tillegg er det viktigere enn noen gang at leger får bruke mest mulig av sin tid til pasientbehandling. Tidstyvene må bort, bedre IT-systemer må på plass og avdelingene må ansette mer støttepersonell. Dette er først og fremt et ressursspørsmål, forklarer Kristin Utne og Anne-Karin Rime, ledere i henholdsvis Yngre legers forening og Overlegeforeningen.
Utne og Rime viser til at det var viktig at sykehusene fikk på plass gode rutiner, nok smittevernutstyr og at man også i fortsettelsen tar ned planlagt aktivitet og tilpasser driften etter smittesituasjonen for å frigjøre kapasitet.
Begge understreker behovet for å prioritere utsatt helsepersonell i vaksinekøen.
– Utsatt helsepersonell i frontlinjen bør prioriteres først for vaksine. Det er fornuftig at stadig flere tar til orde for det, sier Utne.
– Dette er ikke bare viktig av kapasitetshensyn, men er også av stor betydning for ansattes helse og sikkerhet. Leger skal føle at det er trygt å gå på jobb, sier Rime.
Videokonsultasjoner bør ikke tallfestes
I talen trakk også helseministeren frem at pandemien har ført til økt bruk av videoteknologi. Han roste helsetjenesten for den raske, digitale omstillingen. Som følge av dette ønsker han at minst 15 prosent av konsultasjonene skal gjennomføres på telefon eller video fremover.
Rime er enig i at video- og telefonkonsultasjoner er et nyttig supplement til fysisk oppmøte, men mener andelen ikke bør tallfestes.
– Vi må se nærmere på omfanget av video- og telefonkonsultasjoner. Det er viktig å understreke at dette vil variere fra fag til fag. Digitale møter kan heller ikke erstatte fysiske pasientmøter, sier hun.
