Få ord har blitt så forslitt det siste året som ordet dugnad. Det er ikke mye dugnad over en pandemihåndtering der både innsats og omkostninger er tungt skjevfordelt i befolkningen. Riktignok har vi i Norge et av klodens laveste covid-19-dødstall, men innsatsen har kastet mange ut i arbeidsledighet, gitt sannsynlig økende selvmordstall, gjort de ensomme mer ensomme, de fattige fattigere og de rike enda rikere.
Like fullt er det nå på tide å hente frem ordet dugnad igjen. For koronavaksineringen er nettopp det: en frivillig, ubetalt fellesinnsats der vi alle yter vår lille skjerv for et felles gode. Det kan og bør sies mye om både vaksineprioriteringen og -fordelingen. Men ubehaget ved det lille stikket, den lille risikoen for bivirkninger og den påfølgende beskyttelsen mot sykdom er lik for oss alle – og for vårt felles beste.
