Lagmannsretten mener at Legelistens praksis er i tråd med personvernlovgivningen, men sier samtidig at saken er prinsipiell og at retten har vært noe i tvil.
Rettssaken om nettstedet Legelisten, der enkeltpersoner anonymt kan legge igjen vurderingen av leger, har vært gjennomført skriftlig på grunn av korona-situasjonen. I september leverte Legeforeningen et innlegg på 82 sider hvor det ble pekt på hvorfor nettstedet etter foreningens syn er ulovlig.
Personvernlovgivningen krever at det må foretas en avveining mellom legenes privatliv på den ene siden, og forbrukerhensyn på den andre. Legeforeningen argumenterte for at legenes personvern veier tyngst i denne vurderingen. Lagmannsretten var ikke enig i dette.
Fastleger vitnet
Legeforeningens president, Marit Hermansen, forklarte seg om fastlegeordningen og fastlegenes rolle. Tre fastleger fortalte om hvordan nettsiden påvirker dem, både profesjonelt og personlig.
Også Tannlegeforeningens president og lederen av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), støttet Legeforeningen.
I tillegg vitnet to personer som driver nettstedet. Disse fortalte om hvordan modereringen skjer og hva som skal til for å slippe å bli oppført på legelisten.no.
Legeforeningens advokater redegjorde for de aktuelle reglene og for Legelistens praksis. Etter Legeforeningen syn er personvernulempene legenes utsettes for på nettstedet for store. I tillegg ble det vist til at Legelisten har for dårlige modereringsrutiner.
PRINSIPIELL SAK: – Leger kan ikke sammenlignes med kommersielle tjenesteytere, understreker leder i Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev. FOTO: Thomas Eckhoff/Legeforeningen
Viktig og prinsipiell sak
Leder av Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, peker på at saken er viktig:
– Vi vet at mange leger opplever et stort ubehag ved omtale på Legelisten. Saken har prinsipiell betydning i et bredere samfunnsmessig perspektiv.
Klev peker på at dersom leger skal utsettes for offentlige kommentarer, er veien kort til at dette også vil ramme andre yrkesgrupper. Han nevner i denne forbindelse lærere, saksbehandlere i ulike offentlige organer og dommere.
– Leger kan ikke sammenlignes med kommersielle tjenesteytere. Leger skal foreta viktige avgjørelser om sykemeldinger og medisiner. Spesielt fastlegene har viktige portvokterfunksjoner. Det er ikke i pasientenes eller allmennhetens interesse at legene skal bli utsatt for press og personhets på nettet.
Klev understreker også at legene har en særlig rolle.
– Leger kan ikke sammenlignes med kommersielle tjenesteytere. Leger skal foreta viktige avgjørelser om sykemeldinger og medisiner. Spesielt fastlegene har viktige portvokterfunksjoner. Det er ikke i pasientenes eller allmennhetens interesse at legene skal bli utsatt for press og personhets på nettet.
– Spørsmålet om behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen har ikke vært vurdert av norske domstoler før denne saken kom opp for tingretten og nå lagmannsretten. Det har vært riktig og viktig å ta saken inn for rettssystemet.
Borgarting lagmannsrett skriver følgende i dommen:
«Saken har prinsipielle sider og gjelder et område som i begrenset utstrekning har vært behandlet av norske domstoler tidligere. Avgjørelsen har virkninger for mange. Lagmannsretten har vært noe i tvil. Dette skyldes i første rekke at det er konstatert mangler ved oppfølgingen av kontrollrutinene.»
Vil vurdere å anke
Legeforeningen saksøkte staten ved Personvernnemnda i juni 2019. Nemnda bestemte i januar 2019 at Legelisten fritt kan publisere anonyme vurderinger av leger på nett, og at leger ikke kan reservere seg mot dette. Det var dissens i nemnda.
Oslo tingrett konkluderte i desember 2019 med at nettsiden var lovlig.
Legeforeningen vil nå vurdere å anke saken til Høyesterett:
– Sakens store betydning for våre medlemmer og behovet for en juridisk avklaring av EUs personvernforordning, gjør at Legeforeningen vil vurdere å anke saken, sier Klev.
