Befolkningen har en krystallklar beskjed til politikerne i en fersk undersøkelse Kantar har gjennomført for Legeforeningen: Over halvparten vil at Norge bruker mer på helse.
MÅ BEVILGE MER: – Hvis det offentlige skal sørge for hjelp og trygghet til alle også i fremtiden, må politikerne bevilge mer til helsesektoren i årene som kommer, sier president Marit Hermansen. Foto: Thomas B. Eckhoff/Legeforeningen
At det er behov for en nødvendig satsing på helsetjenesten, gjenspeiles i en fersk spørreundersøkelse utført av Kantar på vegne av Legeforeningen. Halvparten av befolkningen ønsker at Norge satser mer på helse, og hele 85 prosent av de spurte mener Norge må bruke mer eller like mye på helse.
– Hvis det offentlige skal sørge for hjelp og trygghet til alle også i fremtiden, må politikerne bevilge mer til helsesektoren i årene som kommer. Det er gledelig at befolkningen deler vårt syn og rangerer helse på topp. I løpet av pandemien har hele helsetjenesten vist stor omstillingsevne. Samtidig har pandemien synliggjort behovet for økt kapasitet og beredskap, sier president Marit Hermansen.
Helse og trygghet først
Legeforeningen er derfor opptatt av å sikre at fjorårets ekstrabevilgninger markerer begynnelsen på et tydelig taktskifte i bevilgningene til helse.
– Tiden er inne for å sette helse og trygghet først, slår Hermansen fast.
93 prosent av de spurte mener at regjeringen også må sørge for å bygge opp nasjonale beredskapslagre med smittevernutstyr, medisiner og annet nødvendig medisinsk utstyr.
– Nasjonale beredskapslagre må på plass. Da står vi bedre rustet til å møte neste helsekrise. I flere år har forutsetningene for å håndtere kriser i helsetjenesten vært forsømt. Da pandemien traff oss, manglet vi tilstrekkelig smittevernutstyr. Hvis vi skal være bedre forberedt ved neste korsvei, må Norge bli mer selvforsynte med både medisiner og vaksiner, i tillegg til smittevernutstyr, sier hun.
Beredskap koster
Sykehusene er særlig utsatt i møte med en pandemi. Derfor mener Legeforeningen at vi må øke intensivkapasiteten.
– Vi trenger økt kompetanse, mer utstyr og plass. I tillegg må vi sikre god beredskap på lokalt nivå ved å styrke kommuneoverlegens rolle. God beredskap koster, men dårlig beredskap koster mer. Denne krisen har vist at det rett og slett ikke har blitt bevilget nok til sektoren, noe helsepersonell ofte må betale prisen for.
Hermansen viser blant annet til den sprengte intensivkapasiteten på Ahus, før hun avslutter med en tydelig oppfordring til politikerne:
– For å etterleve befolkningens forventninger og politikernes ambisjoner, og for å opprettholde kvalitet og tillit, må helsetjenesten prioriteres høyere i offentlige budsjetter. Dette ansvaret hviler på våre folkevalgtes skuldre.
