Kjartan Arctander var avdelingsleder ved Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi ved Oslo universitetssykehus. Han ble akutt syk like etter nyttår og døde 2. februar, bare 63 år gammel.
Kjartan ble født i Øksfjord i Finnmark og vokste opp i Lofoten. Han ble først utdannet tannlege og jobbet både som avdelingstannlege i Hans Majestet Kongens Garde og som distriktstannlege i Nordland, før han startet utdanningen i medisin. Med denne bakgrunnen interesserte han seg særlig for medfødte misdannelser i ansiktet og fortsatte spesialiseringen i plastikkirurgi. I 1997 ble han overlege ved plastikkirurgisk avdeling ved Rikshospitalet, og i årene etter opererte han rundt 1 000 pasienter med leppe-kjeve-gane-spalte.
I 2004 skiftet Kjartan arbeidssted til Ullevål, hvor han noen år senere fortsatte som avdelingsleder. Han støttet og oppmuntret avdelingen til å utvikle seg videre i mikrokirurgi, traumatologi, trykksår og rekonstruktiv brystkirurgi.
Etter sammenslåingen av avdelingene i Oslo universitetssykehus i 2010, fortsatte han som overlege. Her brukte han mye tid på å styrke samarbeidet med øyeavdelingen, hvor han bidro med rekonstruksjon av ulike defekter. Da Kjartan i 2019 igjen fikk oppgaven med å lede det plastikkirurgiske miljøet, ønsket han at avdelingen skulle blomstre – her var han utålmodig og skulle utrette så mye.
Med sin tilknytning til Lofoten, benyttet Kjartan mye fritid i dette området og fikk flere ganger vist kollegaer sitt hjemsted. 2004 var et høydepunkt, da han som leder for foreningen arrangerte nordisk kongress i Henningsvær. Han var opptatt av at det skulle være et godt faglig program og hadde invitert flere utenlandske eksperter. Han ville likevel at det også skulle være et godt sosialt og kulturelt program, og dro alle deltagere med på båttur, hvor han fortalte om Lofotens historie på en svært engasjerende måte.
Kjartan viste stor omsorg for de han hadde rundt seg og kom ofte med humoristiske kommentarer. Dette gjorde at både nyansatte og erfarne kollegaer syntes det var hyggelig å jobbe sammen med Kjartan. På samme måte viste han stor omsorg for sine pasienter og deres pårørende, slik at de opplevde å bli svært godt ivaretatt. På nordnorsk vis var Kjartan samtidig direkte og la ikke skjul på sine synspunkter, noe som gjorde det tydelig for oss rundt hva han stod for.
Kjartan vil bli dypt savnet i sykehusmiljøet og av kollegaer. Våre tanker går også til hans kone Helene, hans to døtre og øvrig familie.
