Nå må staten og arbeidsgivere heve blikket og tilby et lønnsoppgjør som står i stil med det arbeidet våre grupper nedlegger bokstavelig talt natt og dag under pandemien.
Vi har nå passert et år med unntakstilstand i samfunnet. Gjennom hele denne perioden har Norge som nasjon klart seg godt, takket være blant annet at helsepersonell har mobilisert i kommunene som på sykehusene. Men det knaker i sammenføyningene når allerede pressede sykehusleger, kommuneoverleger og fastleger opplever at ressursene ikke streker til. Samtidig som lønnsutviklingen blir hengende etter.
I fjor opplevde vi en frontfagsmodell som havarerte. Helsetjenesten holdt seg til frontfagrammen i 2020, mens andre grupper i privat sektor fikk lønnsoppgjør langt utover denne rammen. Legeforeningen aksepterer ikke en slik utvikling en gang til. På mange måter har helsetjenesten berget samfunnet gjennom pandemien.
Forhandlingene om lønns- og arbeidsvilkår kommer tett for tiden. I fjor ble alle forhandlingsløp skjøvet til høsten på grunn av den pågående pandemien. I både Virke og Spekter starter årets forhandlinger i april. I Virke skal vi forhandle den sentrale særavtalen, som regulerer vilkårene for leger i en rekke private ideelle sykehus, etterfulgt av lokale forhandlinger. I Spekter, som organiserer helseforetakene, Lovisenberg og Martina Hansen, er det egentlig et mellomoppgjør. På grunn av den andre koronabølgen før jul, ble de lokale forhandlingene utsatt til nå. Det betyr at partene på helseforetakene kan forhandle om både lønn og tekst i de lokale tariffavtalene. Når denne lederen går i trykken er ikke forhandlingene avsluttet enda, men det er en klar forventing om reelle forhandlinger hvor sykehusene bruker sine lønnsmidler på en målrettet og god måte.
For våre medlemmer ansatt i staten, kommunene og i Oslo kommune, har de sentrale forhandlingene frist natt til 1. mai. I alle disse sektorene vil selve lønnsoppgjøret for våre medlemmer i all hovedsak gjennomføres lokalt i den enkelte virksomhet i løpet av våren og høsten.
Normaltarifforhandlingene for fastlegene og avtalespesialistene foregår i mai og juni. De næringsdrivende må sikres kostnadsinndekning og inntektsøkning som tar hensyn til det særegne ved å drive næring og ønsket om å rekruttere til ordningene. Samtidig er takstinnretningen viktig for å oppfylle helsepolitiske mål og prioriteringer. Det altoverskyggende er likevel den alvorlige krisen i fastlegeordningen. Å redde fastlegeordningen krever et ekstraordinært økonomisk løft. Dette er et politisk ansvar som ikke kan løses i disse forhandlingene alene.
Frontfagsmodellen er en konstruksjon for å sikre sysselsetting, balanse i utenriksøkonomien og ivareta konkurranseutsatt sektor. Pandemien har samtidig vist hvor kritisk et velfungerende helsevesen er for verdiskapningen i landet. Frontfaget har i år landet på en anslått ramme som gir en svak reallønnsnedgang. Vi forventer en reallønnsøkning. Nå er det viktig at arbeidsgiverne tar på alvor behovet for å belønne legene som står på døgnet rundt for å holde samfunnsmaskineriet i gang.
Vår innsats er viktig for samfunnet. Et lønnsoppgjør for legene må og skal gjenspeile det.
