Vi trenger gode læringsmiljøer og flere studieplasser i medisin i Norge.
Norge må utdanne flere av sine framtidige leger selv. I dag tar omtrent halvparten av medisinstudentene studiet i utlandet (1). Framtidens helsevesen vil være preget av økt poliklinisk aktivitet, en aldrende befolkning, mer utredning og oppfølging i primærhelsetjenesten, pasientmedbestemmelse, tverrfaglighet og samhandling mellom ulike helseaktører og økt bruk av helseteknologi (2, 3). Et helsevesen i endring bør reflekteres i utdanningen.
Hvordan lærer vi best?
Vi lærer bedre når vi er motiverte og forstår hvorfor vi lærer sammenliknet med mer passive læringsformer (4, 5). Der man før lente seg på en didaktisk forelesningsteknikk med enveis overføring av kunnskap, er målet nå å fremme en læringsarena hvor studenter og undervisere jobber sammen for å innhente og utvikle kunnskap, ferdigheter og atferd i fellesskap (6, 7). Dette har blitt tydeligere med kompetansebaserte læringsmål som har stått sentralt i medisinsk utdannelse i utlandet i lengre tid. Dette implementeres i Norge gjennom Forskrift for nasjonal retningslinje for medisinutdanning og er retningsgivende for medisinstudiet. Samtidig aktualiseres andre viktige elementer som i ulik grad har preget medisinutdannelsen i Norge, som studentaktiviserende læring og læring for livslang læringsatferd.
Dersom vi ønsker oss leger som er gode lagspillere og som reflekterer og tenker kritisk, bør studentaktiviserende læring integreres i studiet
Dersom vi ønsker oss leger som er gode lagspillere og som reflekterer og tenker kritisk, bør studentaktiviserende læring integreres i studiet. Samtidig bør studenter læres opp i det helsevesenet de skal jobbe i. Dette er ytterligere et argument for å utdanne flere leger i Norge.
Et medisinstudium er særlig avhengig av tre akser: et universitet, et universitetssykehus og en kommunehelsetjeneste. På disse arenaene skal studentene lære om pasientforløpet. Som fremtidige leger må studenten lære teori – ekspertkunnskapen de som fagfolk er avhengige av – men også hvordan forebygging-, utrednings-, behandlings- og oppfølgingsforløpet organiseres. Dette innebærer mer enn det du finner i læreboka eller forelesningssalen. Profesjonelle verdier, samhandling, kommunikasjon, kunnskapsutvikling og bruk av teknologi læres gjennom gruppeundervisning og kontakt med pasienter.
Medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger har ambisjoner om å tilby medisinutdanning. Endringene vi ser i helsevesenet og erfaringer fra universiteter i utlandet har inspirert oss til å bevege oss bort fra de tradisjonelle plenumsforelesningene. Studieplanen vi har utviklet, legger opp til gruppebasert undervisning både på den teoretiske og kliniske arenaen. Preaktivering av forkunnskap, felles undervisning med fagfolk fra både sykehus og kommunehelsetjenesten og effektive skifter mellom studentaktiviserende diskusjon og korte spontane plenumssamlinger står sentralt. Samtidig får studentene mulighet til tradisjonell utplassering, praktisk ferdighetstrening, simulering og tett oppfølging av undervisere som har dette som hovedoppgave. Den teoretiske undervisningen samordnes med den kliniske undervisningen og praktisk ferdighetstrening. Studieukene er bygget opp rundt disse undervisningselementene, og denne strukturerte studieuken skal gi studentene en forutsigbar hverdag.
Bort fra eksamensstyrt læring
Vi vil tilrettelegge for at studentene blir trygge, og utvikler evnen til å lære for livslang læring. Vi ønsker ikke en eksamensstyrt læring. Studentene skal lære å bli gode profesjonsutøvere, hvor de ulike kompetansene står i sentrum. Studenter lærer bedre om fag repeteres med ulik vinkling og ulik kompleksitet flere ganger i løpet av studietiden, gjerne i ulike læringssituasjoner. Dette gir oss også mulighet til å flette inn organovergripende fag gjentatte ganger. Eksempelvis gjelder dette kommunikasjon og etikk, men også fag som farmakologi og radiologi. I stedet for å ha en uke etikk, eller et enkeltstående kommunikasjonskurs, kan disse innlemmes i undervisningen gjennom hele studieforløpet.
Vi vil tilrettelegge for at studentene blir trygge, og utvikler evnen til å lære for livslang læring
Studiebarometeret har år etter år vist at studenter savner tilbakemelding, samtidig som utdanningsforskning viser at hyppige tester underveis kan forutsi eksamensresultat og på sikt kanskje gjøre eksamen overflødig (8–10). Målet må være at disse hyppige testene ikke stresser studenten, men oppleves som en integrert del av læringsprosessen. Ved Universitetet i Stavanger ønsker vi å lage en infrastruktur som legger til rette for denne typen tester og tilbakemeldinger underveis. Dette vil gjøre det mulig for en dedikert mentor som følger en enkelt student gjennom hele studieløpet å gi fortløpende tilbakemeldinger. Dermed kan problemer håndteres før semesteret er over og det muligens er for sent.
Pasientforløpsmodellen
Studieplanen i medisin ved Universitetet i Stavanger ble fagfellevurdert av fire eksterne professorer i medisin og pedagogikk. Tilbakemeldingene beskriver studiemodellen som visjonær og gjennomførbar. I sum mener vi norske medisinstudenter vil profitere på et studium som har fokus på pasientforløpsmodellen. Vår pedagogiske tilnærming er i tråd med medisinsk utdanningsforskning og tilrettelegger for livslang læring. Et økt fokus på vurderingsformer vil gi tryggere studenter og mer hensiktsmessig studieatferd. Til sist vil vi understreke at utvikling av kompetanse innenfor samhandling, simulering og helseteknologi er sentralt. Medisinens nære relasjon til slike fag kan bidra til å utvikle den «hybridlegen» fremtidens helsevesen vil nyte godt av.
