I spalten «Fra andre tidsskrifter» løfter Tidsskriftet fram en artikkel fra JAMA-Pediartrics (1). I denne artikkelen ble forekomst og dødelighet av covid-19 registrert i en 60 dagers periode fra mars til mai 2020, og data om skolestengning og befolkningens atferd i denne perioden ble sammenliknet med perioden fra januar til februar samme år. Studien fant ved simuleringer at to ukers utsettelse av skolestengning ville kunne gitt rundt 23 000 flere dødsfall (95 % KI 2 000–62 000), mens to ukers utsettelse av atferdsendringer og uendret skolestengning ville gitt rundt 140 000 flere dødsfall (95 % KI 65 000–294 000).
Resultatene fra denne studien er imidlertid lite relevante for dagens situasjon i Norge hvor vi har et smittespredningsmønster med utbredt smitte blant barn og unge og med muterte virus i omløp. Denne situasjonen er ganske forskjellig fra forholdene i USA ett år tilbake. Pål Surén fra Folkehelseinstituttet som er bedt om å kommentere artikkelen for Tidsskriftet, sier blant annet: «Den smittereduserende effekten av skolestengning ser ut til å være liten i forhold til tiltakets store kostnader.» Han fortsetter med følgende generelle kommentar: «Derfor bør nok andre smitteverntiltak prioriteres».
Resultatene som kan være relevante for USA i en tidlig fase av epidemien der, tyder på en effekt av skolestengning, men at stengning i begynnelsen av tiltaksperioden betydde mindre enn atferdsendring. Dette er ikke et overraskende funn for USA for et år siden. Men resultatene fra studien er ikke et godt grunnlag for å uttale seg om betydning av skoletiltak i Norge nå.
En fersk rapport fra Folkehelseinstituttet (2) tyder på at rødt nivå og hjemmeskole har hatt betydning for smittenedgangen i Oslo og Viken. I Oslo gikk antall smitteklynger i skolene ned samtidig som forekomsten av smitte i samfunnet økte. Det er ikke påvist at skolestenging har større effekt enn rødt nivå, men Pål Surén, en av forfatterne bak rapporten, sier til Aftenposten at en ekstra effekt av hjemmeskole ikke kan utelukkes (3).
