E. Helskog og medarbeidere svarer:

Vi finner det underlig at Nina E. Jensen velger å se bort fra denne kasuistikkens ubestridelige faktum: at pasienten vi beskriver hadde en rekke psykotiske symptomer. Søkelyset på at elektrokonvulsiv terapi (ECT) kan ha en effekt på kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME), og at dette betyr at pasienten led av ME, er en grov diagnostisk forenkling. Det er dessuten ikke tilstrekkelig evidens for å bevise kausalitet, og heller ikke nok evidens til å konkludere med at elektrokonvulsiv terapi har effekt på pasienter med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati.

Vi vil understreke at denne artikkelen ikke er noen anbefaling om å benytte elektrokonvulsiv terapi til pasienter med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati. Det får gruppestudier med strenge vitenskapelige krav vurdere. Vår hensikt er å beskrive et pasientforløp hvor vi mener at pasienten ikke var tilstrekkelig utredet, spesielt med tanke på å utelukke psykiatriske diagnoser.

Jensen skriver at pasienter med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati kan oppleve lydhallusinasjoner, men vi lurer på om hun da mener hallusinasjoner med vrangforestillinger? Mange mennesker har hallusinasjoner av forskjellige modaliteter av ulike årsaker, uten at disse er realitetsbristende. Referansene som oppgis er også noe underlige, særlig artikkelen fra Young ME sufferers Trust. Denne artikkelen fremstår svært lite uavhengig, er ikke fagvurdert, er publisert av en interesseorganisasjon for barn og unge med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati, og omhandler i all hovedsak barn, så vidt vi kan forstå. Det er vanskelig å se hvordan denne referansen, og referansen til en 13 år gammel bok, kan brukes for å legitimere at de beskrevne lydhallusinasjonene best lar seg forklare av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati. Ingen av disse referansene egner seg således til å trekke slutninger om diagnostisk validitet generelt.

Med mindre Jensen tar utgangspunkt i at kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati også er en psykoselidelse? Det kommer ikke klart frem, men vi tror ikke dette er hva Jensen forsøker å si.

At en diagnose består av kliniske observerbare symptomer, betyr ikke nødvendigvis at det er en enkel sak å gi pasienter riktig diagnose. I hvert fall ikke når symptomene er generelle og kan passe innunder mange forskjellige diagnoser.

Jensen refererer til Canadian Consensus Criteria for CFS/ME (1, 2). Om man for eksempel tar for seg kriterium 4 om kognitive/nevrologiske kriterier, nevnes ti problemområder, deriblant konsentrasjonsproblemer. Dette er et symptom som er felles for så å si alle psykiatriske diagnoser. Det samme gjelder for mange av de andre kriteriene.

Som nevnt i vår artikkel, er det også verdt å merke seg at Helsedirektoratet ikke tar endelig stilling til hvilket av flere sett med diagnosekriterier som er i bruk, som bør være gjeldende (3).

Det er ingen tvil om at det må ryddes opp i utredning og behandling av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati, og nok en gang kommer man ikke utenom at det må tas psykiatriske anamneser for å utelukke psykiske lidelser. Det er svært uheldig dersom pasienter som har en psykisk lidelse, blir behandlet som pasienter med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati.

Litteratur

1. Carruthers BM, Jain AK, De Meirleir KL et al. Myalgic encephalomyalitis/chronic fatigue syndrome: Clinical working definition, diagnostic and treatment protocols. J Chronic Fatigue Syndr 2003; 11: 7 – 116.

2. Carruthers BM, van de Sande MI, De Meirleir KL et al. Myalgic encephalomyelitis: International Consensus Criteria. J Intern Med 2011; 270: 327-38.

3. Helsedirektoratet. Nasjonal veileder. Pasienter med CFS/ME: Utredning, diagnostikk, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg. Oslo: Helsedirektoratet,

2013.