F. Magnussen svarer:

Takk for et interessant innspill. Problemet ligger kanskje i at jeg har brukt ordet «transdusere», som jo betyr å omforme energi fra én fysisk form til en annen. Når det gjelder overgang fra fysisk energi til opplevelser og følelser, er det heller translasjon det dreier seg om, fra ett slags språk til et annet, selv om alt har et somatisk underlag. For en kliniker er poenget ved å «cerebralisere» tanker og følelser å finne biologiske markører og behandlingsmuligheter. Hva det ellers ville kunne innebære, tar oss inn i en helt annen debatt.

Dualisme er å tenke seg to selvstendige eksistens- og funksjonsnivåer. Men så mangfoldig er vår art blitt at vi har utviklet et mentalt plan og språk i tillegg til det fysiologiske, der vi forsøker å forstå oss selv og hverandre. Frihet og fri vilje er del av denne utviklingen, som til en viss grad har frigjort oss fra det nedarvete. Men det har selvsagt gitt oss nye problemer, der også filosofer og jurister er meningsberettigete. Om vi noensinne blir i stand til å forstå oss selv og vårt sinn i et nevrobiologisk språk, er det ikke gitt at det gir bedre liv eller bedre mennesker. Det kan bli svært nyttig for klinikere og pasienter. Men det mentale nivå var vel et skritt frem i menneskets utvikling?

Om kjærlighet er en mer opprinnelig emosjon enn hat er diskutabelt. Kjærlighet, med utspring i tilknytning («attachment») og tilhørighet, er også noe som må erfares og læres. Empati er ikke medfødt. Og hat er ikke bare noe vi lærer; jeg tror det har sitt utspring i det fremmede og farlige. Den benigne aggresjon, selvhevdelsen, kan i blant bli til malign aggresjon, ond, og der hører hatet hjemme.