Takk for en interessant og viktig artikkel. Det er riktig som du skriver at man nå har gått bort i fra rangeringsbestemmelsene ved ansettelse av LIS. Dette gjelder både for faste stillinger og vikariater. Fra nå av er det kvalifikasjonsprinsippet som gjelder. Som du her er inne på, vil det si at arbeidsgiver kan ansette den som han eller hun mener er best kvalifisert til stillingen.

Nytt er også at man ved ansettelse i en fast stilling skal lage en utdanningsplan sammen med arbeidsgiver. I planen skal det for eksempel stå hvor og når man evt. skal ut i sideutdanning. På denne måten blir utdanningen mer forutsigbar enn tidligere og en større del av ansvaret for spesialiseringen er lagt på arbeidsgiver. For at dette skal gå strømlinjeformet er det nødvendig at det opprettes øremerkede midlertidige stillinger for leger som må ha gruppe-I-tjeneste eller sideutdanning ved en klinisk avdeling. Her er riktig dimensjonering sentralt, slik at det er nok ledige øremerkede stillinger i forhold til behovet som foreligger.

Per i dag er det flere leger som ikke har fast stilling og som behøver sideutdanning i spesialiseringen. Her har det enkelte helseforetak et ansvar for at sideutdannelsen blir utført innen rimelig tid. En spesialistutdanning uten unødige forsinkelser vil være hensiktsmessig for både arbeidsgiver, legen selv og samfunnet for øvrig.