Utdannelsen av yngre kirurger har interessert meg i mage år. Mangel på systematisk opplæring i basale kunnskaper var åpenbar. I Tønsberg ønsket vi å forbedre dette. I 1986 startet vi derfor opp "Praktisk kurs i gastrointestinal kirurgi". Kurset ble godkjent som valgfritt kurs i generell kirurgi. Jeg hadde gleden av å være kursleder i 25 år. Kurset gjennomgikk flere endringer i perioden. Men hovedpoenget var å lære deltakerne riktig suturteknikk, riktig knyteteknikk og å sy tette anastomoser. Vi la vekt på riktig bruk av instrumentene og hvor viktig det er å ha god arbeidsstilling.

I disse 25 årene har jeg bare møtt positive, flinke og hyggelige unge kirurger som har vært interesserte i å lære mest mulig av det en etter hvert aldrende kirurg kunne bidra med. De har vært vitebegjærlige og takknemlige for alle "gullkorn" fra en med "erfaring". Kurset har ved siden av kunnskap gitt deltakerne noen "fridager" og muligheten til å møte nye kolleger. Noe av det hyggeligste jeg har registrert, er utvekslingen av adresser og avtaler på kurserts siste. Meget positiv del av å delta på kurs og må ikke undervurderes.

Det er viktig at kirurgene tidlig i sin utdannelse lærer å bruke instrumentene riktig og lærer seg de mest basale ferdigheter. Bruken av ulike suturer og knyteteknikk er av stor viktighet. Det er viktig å lære og tilpasse ulike teknikker til ulike situasjoner. Bruk den som passer best der og da.

Jeg mener at enkle kurs i basal praktisk teknikk er viktig for kandidatene relativt tidlig i sin utdannelse. Kursopplegget må ikke være for omfattende. Man må ikke "ville" for mye. Ikke bland åpen og laparoskopisk kirurgi. Hold separate kurs!

I en alder av 83 år er det leit og godt å ikke ha ansvaret for kurset i Tønsberg. Nye og yngre krefter fører det videre i sin ånd. Jeg ønsker å takke deltakerne for glede og inspirasjon.