Skulle Forskningsrådet snu, eller andre velge å støtte en slik studie til tross for at det strider i mot en rekke biomedisinske funn de senere årene (1), og manglende objektiv effekt av kognitiv terapi (2) bør en ta en rekke forhåndsregler som ikke har vært gjort tidligere: Hovedproblemet med studier som er gjort på kognitiv terapi tidligere, inkl. den kjente PACE-studien er mangelen av blinding kombinert med subjektive endepunkt. Denne kombinasjonen er helt elementær for å hindre bias. Ved å kombinere ublindet behandling og subjektive sluttpunkt tilfredsstiller man ikke grunnleggende standarder til pålitelige studier.
Etter endrede endepunkter underveis hadde PACE-studien et positivt utfall. Et av problemene var at det kun var subjektive mål som var primærendepunkter. For objektive mål som arbeidsdeltakelse og skrittest målt i meter var det ingen forskjell mellom gruppen som fikk kognitiv terapi og ikke (3). En gjennomgang av tre studier med kognitiv terapi fant at til tross for selvrapport forbedringer i tretthet, var det ingen økning i aktivitetsnivået målt ved treningsarmbånd i forhold til kontrollene (2).
Det finnes en rekke muligheter for forskerne til å bruke objektive mål i studier for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom som kardiopulmonær sykkeltesting, kognitive tester, deltakelse i arbeidslivet, skrittester ved bruk av aktivitetsbånd og lignende (4).
Det anbefales i tillegg at det brukes veldefinerte kriterier som f.eks Canada-kriteriene. I følge National Institute of Health er Oxford-kriteriene "flawed", skadelige for pasienter og begrenser forskning (5). Dette bør alle som forsker på denne sykdommen ta til seg.
Lightning Process vil kun ha pasienter som erkjenner på forhånd at kropp og hjerne kan påvirke hverandre kraftig. Pasienter som er skeptiske eller som kun er der for å prøve metoden er ikke ønsket (6).
Landmark referer til en egen undersøkelse og sier at den viser at LP kan ha effekt på "disse tilstandene". Det bør bemerkes at ingen diagnoser eller tilstander er spesifisert i undersøkelsen.
Litteratur
1. Institute of Medicine. Beyond myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome: Redefining an illness. Washington, DC: The National Academies Press, 2015.
2. Wiborg JF, Knoop H, Stulemeijer M, et al. How does cognitive behaviour therapy reduce fatigue in patients with chronic fatigue syndrome? The role of physical activity. Psychol Med 2010;40:1281-1287.
3. Coyne, J. Uninterpretable: Fatal flaws in PACE Chronic Fatigue Syndrome follow-up study. PLOS Blogs Network 29.10.2015. http://blogs.plos.org/mindthebrain/2015/10/29/uninterpretable-fatal-flaws-in-pace-chronic-fatigue-syndrome-follow-up-study/ (14.03.2016)
4. Twisk FN. Accurate diagnosis of myalgic encephalomyelitis and chronic fatigue syndrome based upon objective test methods for characteristic symptoms. World Journal of Methodology. 2015;5(2):68-87.
5. Lloyd Andrew R, Meer Jos W M van der. The long wait for a breakthrough in chronic fatigue syndrome. BMJ 2015; 350 :h2087
6. Tjomlid, G. En analyse av The Phil Parker Lightning Process. Saksynt 13.07.2010. tjomlid.com/2010/07/13/en-analyse-av-the-phil-parker-lightning-process/ (14.03.2016)