Som mor til et trisomi 18 barn ønsker jeg å si hva jeg tenker. Jeg er utrolig takknemlig for at vårt barn ble tatt med keisersnitt. Vi fikk beskjed om at vårt barn ville ha store misdannelser, og kanskje overleve noen timer. Vår gutt hadde radial aplasi når han ble født. Det var den eneste misdannelsen hans. Hjertet var helt friskt, og alt av indre organer var normale. Det var ikke det vi fikk hørt før fødselen på våre ultralydkontroller. Vårt barn hadde 9-9-9 på apgarscore og trengte ikke starthjelp. Vi som foreldre følte at vi ble ivaretatt og at vi gav vår sønn den beste starten på livet som vi kunne gi han, da han ble tatt med keisersnitt. Skulle vår sønn dø rett etter fødsel, så levde vi godt med at vi gav han muligheten på samme måte som andre friske fødte barn. Vår gutt er snart tre år, og har masse livsglede og vilje. Vi nyter alle minutter med han, og er evig takknemlig sykehuset som tok imot han med åpne armer når han ble født. Frykten for å bli nektet et keisersnitt slapp vi, men tanken på at vi kunne ha vært en av de som ble nektet et keisersnitt ut fra "lever bare noen timer" er som å bli slått rett i bakken. Vi har vår sønn idag fordi legene hørte på foreldrene og innvilget keisersnitt. Skulle legene tatt en individuell vurdering ut fra prognose og "funn" på ultralyd ville vi kanskje ikke hatt vår sønn her. Vårt barn har et verdig liv og er mer enn forenlig med liv.

Det første året var det utfordringer, men de kunne i stor grad behandles. 2 året var også sårbare, men ting begynte å løsne. 3. året så var alt så mye enklere, for han var større og sterkere. Kjenner en smerte kjenner en også glede og kjærlighet, vårt barn får kjærlighet døgnet rundt. Han elsker å vært i et fang, og lager mange godlyder. Han har mange uttrykk, meninger og vilje! Vårt barn ble ikke en i dødsstatistikken, fordi legene gav han muligheten, og så på han som et menneske med lik rettigheter som ethvert annet barn. For oss var det det etisk rette å gjøre, å la barnet vårt få best mulig sjanse til å overleve en fødsel, og gi starthjelp om nødcendig. Våre barn viser veien selv, om vi gir dem muligheten.