Takk for et meget viktig innlegg. Det er viktig både at medisinsk utvikling er bærekraftig, realistisk og har en filosofisk ryggrad. Det økonomiske aspektet er imidlertid det altoverskyggende og det viktigste man må arbeide med. Det er det som eventuelt kan senke budsjetter og gi todelte helsevesen. Industrien er nok mer klar over dette enn mange tror, men det er litt som oljeindustrien. Man anerkjenner den globale oppvarming skyldes CO2, men tar ikke konsekvensen av dette i tide. Det er riktig at biomarkører er et felt industrien mildt sagt har et ambivalent forhold til, gitt at det vil bli færre pasienter å behandle. Med det er vårt ansvar som forskere, leger og samfunnsborgere å vise helt klart hva man vinner ved å ha gode biomarkører slik at også industrien legger seg på en medisinsk og etisk riktigere linje. Det er enda slik at industrien er den som har fått fram medisinene. Den kan også få krav om at nye medisiner skal akkompagneres av biomarkører for å bli godkjent. Dette har aldri skjedd med cellegift, og fortsatt finnes ingen biomarkører for å forutsi effekten av cellegift. Dette har ført til overbehandling av store grupper kreftpasienter. De beste kreftmedisinene idag er de som har gode biomarkører, og dette er noe vi må være veldig tydelige på framover overfor industrien. Vår kompetanse på biomarkørfeltet er gode bidrag til dette, men man hadde spart mye tid, penger og lidelse om denne forskningen kunne gått hånd i hånd med utviklingen av nye medikamenter. Dvs. vi bør arbeide tettere med industrien og samtidig beholde transparens og integritet. Vanskelig? Ja, men det er trolig eneste farbare vei.
