Det er hyggelig å se at Schrader et als gode artikkel om et viktig tema har vakt debatt. Forhåpentlig kan det bidra til ytterligere oppmerksomhet omkring en sårbar og lite påaktet gruppe pasienter. Forfatternes tilsvar til Ness og Steen gir imidlertid anledning til å utdype et par poeng angående publisering i Tidsskriftet. Det er riktig at vi i våre oversiktsartikler stiller krav til et klart og reproduserbart litteratursøk og en beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget. Slik praktiseres det i de fleste vitenskapelige tidsskrift. Det er viktig for å sikre validitet og transparens i forskningspublisering. Samtidig er nok dette med på å forklare hvorfor det, slik Schrader et al påpeker, finnes meget få oversiktsartikler om denne pasientgruppen og et påfallende lite kunnskapsgrunnlag: De aktuelle pasientene ønsker som regel ikke å delta i forskning eller behandling.

Når det gjelder publisering av konkrete pasienthistorier, hva enten de er korte eller lange, følger Tidsskriftet standard internasjonale anbefalinger for innhenting av samtykke, som tilsier at det alltid må innhentes skriftlig tillatelse fra pasienten (1). Da blir det et problem når pasientene det her er snakk om nærmest per diagnose i liten grad vil være villig til å gi slikt samtykke. Men det er nettopp i slike tilfeller vi som redaksjon må holde tungen rett i munnen. For også disse pasientene har det samme krav på publiseringsetisk vern som alle andre.

Litteratur
1. Journals’ Best Practices for Ensuring Consent for Publishing Medical Case Reports. Committee on Publication Ethics (COPE). https://publicationethics.org/files/Best_Practices_for_Ensuring_Consent_... (13.6.2017)