Erlend Hem gjorde meg for en tid tilbake oppmerksom på at jeg i følge databasen Bokhylla var den første som brukte uttrykket "tankekjør" i skriftlig norsk - nemlig i romanen "Fugler i flukt" fra 1982. Her forteller hovedpersonen Eivind om tankekjør på cella i fengselet. Jeg møtte dette ordet nettopp i fengselet, som ung fengselsprest og senere fengselsforsker. Det var og er mye i bruk i denne virkeligheten, og beskriver en tilstand innsatte særlig opplever når de sitter isolert og ikke klarer å kontrollere angsten, de negative tankene, frykten for det som venter etter løslatelse. Nå forstår jeg at uttrykket har vandret langt ut av fengselsvirkeligheten, og at det er tatt i bruk av mange andre, særlig i yngre generasjoner. Jeg må være enig med Hem og Malt: Når uttrykket først er der og brukes, må også psykiatrien forholde seg til det. Jeg synes til og med det er et godt uttrykk, ett som flere språkfilosofer vil kalle en "språkhendelse".