Kommentert artikkel
Se alle kommentarer
Kommentar
Forfatterne svarer
Kiarash Tazmini, Christoffer Schreiner, Bruserud Sidsel, Raastad Truls, Solberg Erik Ekker
Om forfatterneKiarash
Tazmini
LIS, Diakonhjemmet Sykehus
Interessekonflikt:
Nei
Christoffer
Schreiner
LIS
Diakonhjemmet Sykehus
Bruserud
Sidsel
LIS
Diakonhjemmet Sykehus
Raastad
Truls
Professor
Norges idrettshøgskole
Solberg
Erik Ekker
Overlege
Diakonhjemmet sykehus
Kjære Pavels,
Vi takker for hyggelig interesse for vårt arbeid. Vi har også fått tilbakemeldinger blant annet på sosiale medier som bekrefter at dette er et tema som angår flere.
- ”Muskelødem” som symptom i vår studie hadde ingen presis definisjon. Vi noterte dersom legen hadde angitt «hevelse» eller «ødem» i journalen. Det ble ikke målt omkrets. Angivelsen av muskelødem må således ses som et resultat av klinisk undersøkelse.
- Vi noterte dersom det ble bedt om kirurgisk tilsyn med spørsmål om kompartmentsyndrom. Kirurgen konkluderte i alle fire tilsynene at det var klinisk lav mistanke om kompartmentsyndrom og ikke indikasjon for losjetrykkmåling. Det ble altså ikke brukt måleinstrument ved vurderingen.
- Treningsanbefalingene i avsnittet om forebygging hadde vi, som påpekt, ikke forsket på. I norske artikler om treningsindusert rabdomyolyse er materialene, medisinske følger og pasienthåndteringen beskrevet – for å lære. Men det egentlige læringsmålet må jo være å forebygge treningsindusert rabdomyolyse, eventuelt å optimalisere restitusjonen etter at treningsindusert rabdomyolyse har inntrådt. På vårt initiativ tillot redaksjonen derfor at vi endte vår artikkel med to avsnitt om dette, selv om vi ikke hadde forsket direkte på det. Våre anbefalinger, som åpner for debatt, er forøvrig i tråd med Norges idrettshøgskoles anbefalinger på feltet.
Publisert:
27.11.2017