Håvard Ulsaker beskriver et bilde av et medisinstudium som ikke gir fremtidige leger nødvendig teknologisk kompetanse, eller stimulerer til å drive med medisinsk innovasjon. Ulsaker har rett når han påpeker at fremtidens klinikere må delta i utformingen av nye digitale løsninger for å bedre pasientbehandlingen. Gode løsninger for et digitalisert og høyteknologisk helsevesen klarer vi sannsynligvis bare å utvikle når klinikerne er med i utformingen. Medisinutdanningen bør være forpliktet og må ruste fremtidens leger til å kunne være med å vurdere og utvikle nytten av ny teknologi.

Ulsaker mener også at grunnutdanningen må stimulere fremtidens leger til å drive med medisinsk innovasjon til det beste for pasientene. Hvilke muligheter har leger til å jobbe med entreprenørskap og innovativ forskning? Hvilke andre arbeidsgivere har leger enn helseforetakene?

UIO, NTNU, og Karolinska Institutet har siden 2017 tilbudt klinikere og helseforskere kurs i innovasjon og entreprenørskap. Helseinnovatørskolen. (https://www.med.uio.no/forskning/helseinnovatorskolen/). Helseinnovatørskolen gir helse- og livsvitenskapsforskere verktøy og innsikt i hvordan innovasjon kan komme pasienter, helsevesenet og samfunnet vårt til gode.
Skolen er et nordisk kurstilbud i innovasjon og entreprenørskap for fremtidens leger og helseforskere og er utviklet i samarbeid med Nansen Neuroscience Network.

Deltagere på Helseinnovatørskolen må være helseforskere eller klinikere. Programmet er åpent for søkere fra hele Norden. Det første programmet som ble gjennomført våren 2017 hadde 42 deltagere, og 40 deltagere fullførte programmet. Evalueringen viser at
94% mener kurset var relevant for deres karriere. Nytt kull starter nå februar 2018. Antallet søkere overskred langt de 50 studieplassene. Det sier noe om behovet.

Høsten 2017 ble det også tilbudet et nordisk mentorprogram for de mest motiverte deltagerne på skolen. Her ble de fulgt opp av legemiddelselskap i Sverige, Copenhagen Business School og ulike kompetansemiljø innen investering og innovasjon i Oslo. Formålet var å lære seg om å omdanne en ide fra laboratoriet eller klinikken til en forretningsplan som basis for å etablere et nytt selskap. Programmet er finansiert av deltagende universitet, Forskningsrådet og UIO Lifescience. Studentene lærer gjennom reelle problemstillinger fra bedrifter og jobber i grupper på fire til seks . De skal så levere en løsning som skal presenteres for bedriftene.Nansen Neuroscience Network, Oslo Medtech og Oslo Cancer Cluster har hjulpet universitetene med å koble på aktuelle bedriftscase fra næringsklyngene.

Opp til 80% av de som tar doktorgrad, skal ikke fortsette i akademia. Det innebærer en plikt for utdanningsinstitusjonene å hjelpe studentene til å finne nye karriereveier. Vi trenger flere klinikere som Håvard Ulsaker, som både ønsker mer teknologisk kompetanse, og som vil arbeide for å omskape medisinsk forskning til bedre pasientbehandling.

Litteratur
1. Loge J. Mange arbeidsgivere mener doktorgrad er for mye utdanning. forskning.no. 22.12.2016. https://forskning.no/2016/12/doktorgrad-hoyt-utdannet-arbeidslivet (30.1.2017)