Kommentar
Prøveforelesning og morgendagens formidlere
Hensikten med en prøveforelesning er beskrevet slik ved UiO, Det medisinske fakultet: «Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og har som hensikt å prøve kandidatens evne til å tilegne seg ny kunnskap og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Normalt legges forelesningen opp slik at studenter, personer uten spesialkunnskaper og den opplyste allmenhet skal ha utbytte av den.» (1)
Etter å ha hørt på en del prøveforelesninger er konklusjonen at mange kandidater viser dårlig evne til formidling. Noen ganger har jeg vurdert prøveforelesning så dårlig at den burde kvalifisere til stryk. Men det ser ikke ut som dette får noen konsekvens for kandidaten eller komitéens bedømmelse av doktorgradsprøven.
Spørsmålet blir da om dette er en øvelse som gjøres av gammel vane, eller om målet er å oppfylle hensikten med prøveforelesningen og også bedømme denne delen av prøven. Det sies at ph.d.-kandidater er ettertraktet innen utdanningsvirksomhet. Da bør formidlingsevnen være til stede.
Litteratur
1. UiO. Det medisinske fakultet. Oppgitt emne for prøveforelesning. http://www.med.uio.no/forskning/phd/skjemaer/forslag-til-oppgitt-emne.pdf (21.2.2018)
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten