Petter Andreas Ringen vektlegger nevrovitenskap, nevner genetikk, miljø, immunsystem og tarmflora. Men inkluderer det mat? Miljø og tarmflora er mat. Immunsystemet er aktivt ved matallergier. Mat er inntak av matvarer, næringsstoffer og ernæringsmangler . Mat er viktig for hjernen , derved biologi og nevrovitenskap. Jeg kan ikke se at dette er tema ved Norment sentret ved UiO. Når «tilgjengelige biologiske tilnærminger er utilstrekkelige for både forståelse, forebygging og behandling», må det skyldes manglende forståelse av tilstrekkeligheten og betydningen av ernæringsvurdering innen forebygging og behandling i psykiatrien . Vi som fronter forskningsbegrunnet ernæringsterapi ved psykiske lidelser, blir møtt med en total taushet og mangel på interesse. Men det er håp: «Det er i dag mindre kontroversielt å hevde at biologi er et sine qua non ved psykiske lidelser», skriver Ringen. Sine qua non betyr ufravikelig betingelse. Da forstår jeg at forskning innen biologi, som er ernæringsbasert, er godkjent som et nødvendig vilkår.

Ernæringsvurdering må være en del av pakkeforløp ved psykiske lidelser. Men ernæring er fraværende i kunnskapsgrunnlaget (1-4), og kompetansen er representert ved bare én person i én av de åtte ekspertrike arbeidsgruppene. Som ernæringsfysiolog er jeg opptatt av matens effekt på psykisk helse og ser at mange hjelpes. Selv om ernæringsterapi kan gi betydelig bedre livsvilkår for den enkelte og pårørende, og ikke minst samfunnsøkonomisk gevinst , er det ikke nevnt i fremtidens vei for psykiatrien.

Men ernæringsterapi kan bli med: «Andre faggrupper kommer til, med tilsvarende eller høyere fagkompetanse på deler av feltet… Denne type grenseoppgangsproblemer ser imidlertid ut til å øke i omfang». På den andre siden av grensen er ernæringsfaglig kompetanse klar til å bli med i tverrfaglige team.

Da er det fritt frem for alternative behandlere. «Tror du jeg vil være sånn?», sa en uregjerlig villbasse da han godtok et tilbud om ernæringsbehandling. Men det er håp, et forslag om «standardisert individualisering», her kan ernæringsterapi tilpasses individuelt.
At ernæringsterapi er fraværende i psykiatrien, er etisk uforsvarlig for pasientene, pårørende og samfunnet.

Litteratur
1. Saad K, Abdel-Rahman AA, Elserogy YM et al. Randomized controlled trial of vitamin D supplementation in children with autism spectrum disorder. J Child Psychol Psychiatry. 2018 Jan;59(1):20-29.
2. Bensten H, Askim M. Kosthold og psykisk helse. I: Borge L, Martinesen EW, Moe E. red. Psykisk helsearbeid – mer enn medisiner og samtaleterapi. Fagbokforlaget 2011:97-114.
3. Whiteley P, Haracopos D, Knivsberg AM et al. The ScanBrit randomised, controlled, single-blind study of a gluten- and casein-free dietary intervention for children with autism spectrum disorders. Nutr Neurosci. 2010 Apr;13(2):87-100.
4. Lionetti E, Leonardi S, Franzonello C et al. Gluten Psychosis: Confirmation of a New Clinical Entity. Nutrients. 2015 Jul 8;7(7):5532-9