Legemiddelhåndbokens tilsvar til min lederartikkel gir anledning til å gratulere med ny redaktør og understreke at også dette oppslagsverket utgjør en nyttig kilde til kunnskap for helsepersonell. Jeg har stor respekt for redaksjonen og dyktige fagfolk som bidrar i utvikling og regelmessig oppdatering av innholdet.

Min lederartikkel må fremdeles sees i sammenheng med kartleggingsstudien hvor formålet var å sammenligne nasjonale og lokale retningslinjer for sepsis. Det er i denne anledning jeg reiser prinsipielle spørsmål vedrørende krav til etablerte standarder for troverdige retningslinjer, og i hvilken grad sentrale aktører i helsetjenesten i Norge ønsker å slutte seg til disse.

Redaktørene i Legemiddelhåndboken ber om å bli presentert for troverdige argumenter og eksempler som underbygger min påstand om store mangler med hensyn til nevnte standarder, som synes nødvendig å gjenta og utdype. Anbefalinger i troverdige retningslinjer skal per definisjon være basert på oppsummert forskning og balansere fordeler og ulemper ved behandlingsalternativer. Systematiske og transparente prosesser skal ligge til grunn for utvikling av anbefalinger, med adekvat sammensatte paneler og håndtering av interessekonflikter. Anbefalinger skal være klart formulerte med angitt styrke og kvalitet på et tilgjengelig underliggende kunnskapsgrunnlag. Ekstern vurdering og metode for oppdatering utgjør andre standarder. Jeg kan ikke – ved en bredere gjennomgang av innholdet - se at Legemiddelhåndboken møter disse standardene i tilstrekkelig grad. At Legemiddelhåndboken gir råd som allikevel kan være nyttige for praksis bestrides ikke.

Legemiddelhåndbokens redaktører mener jeg blander roller ved å kritisere deres oppslagsverk og omtale min egen virksomhet. Min rapportering av mulige interessekonflikter bør gi lesere av Tidsskriftet muligheten til å vurdere dette på selvstendig grunnlag. MAGICapp er utviklet gjennom en ideell stiftelse med det formål å gjøre det lettere for organisasjoner å utvikle, publisere og dynamiske oppdatere troverdige faglige retningslinjer slik at klinikere og pasienter kan treffe godt informerte beslutninger i tråd med kunnskapsbasert praksis. Lederartikkelen min rettet oppmerksomheten mot eksisterende utfordringer samt mulige løsninger knyttet til troverdige faglige retningslinjer for Norge. Det er derfor etter min mening relevant å beskrive nyvinninger innen standarder, metoder og teknologi tatt i bruk av blant annet av Helsedirektoratet.

Legestudenter har over lengre tid lært hvordan de kan finne, kritisk vurdere og bruke beste tilgjengelige kunnskap i praksis, med en økende vekt på troverdige retningslinjer. Undervisning i kunnskapsbasert praksis er nå omsider blitt en obligatorisk del av spesialistutdanningen. Det er å håpe at Legemiddelhåndboken - som Norsk elektronisk legehåndbok og andre aktører - ønsker å kontinuerlig forbedre sitt produkt for leger og annet helsepersonell for å sikre at vi kan basere beslutninger på beste tilgjengelige kunnskap, i møte med pasienter i travel praksis.