Leger benyttes ofte som sakkyndige for å ivareta offentlig myndighets behov for kunnskap om et bestemt fagområde. Dette gjelder både politi/rettsvesen og forvaltningen. Som sakkyndige gir leger råd om hvordan lover og regler som involverer medisinske vurderinger kan implementeres i praksis.
Det rettslige grunnlaget for medisinske aldersundersøkelse finnes i utlendingsloven § 88 første ledd og annet ledd. Loven angir at det kan få konsekvenser for den enkelte om de nekter å la seg undersøke, og den enkelte skal derfor opplyses om dette. Dette er en del av det som ligger i kravet til informert samtykke. Bruken av BioAlder forutsetter at samtykke er innhentet i henhold til loven.
Da vi utviklet BioAlder var målet å lage et verktøy som er vitenskapelig basert og reproduserbart og som i tillegg viser usikkerheten i metodene. Bioalder er basert på evaluering av modning av håndskjelett og mineralisering av visdomstann i underkjeven, og kombinasjonen av disse. Modellen i BioAlder er bygd for å kunne angi et aldersspenn med angitt sannsynlighet, slik at usikkerheten i metodene og biologisk variasjon blir godt synlige for den saksbehandler i UDI som skal fastsette alderen.
Ved utvikling av modellen har vi inkludert alle referansedata vi har klart å fremskaffe for de to metodene. Dette innebærer totalt 14 000 individer fra mange studier og fra mange geografiske områder, selv om ikke alle regioner i verden er representert.
Tidligere praksis for aldersestimering i Norge (og fortsatt aktuelt i mange europeiske land) basert på tannutvikling, har vært å bruke enkeltstudier med få inkluderte individer fra en begrenset populasjon og med store skjevheter i materialet. For håndrot har man i Norge tidligere brukt populasjonen i Greulich og Pyle atlaset som referanse når man estimerte alder. BioAlder er basert på data med kjent kronologisk alder der avlesningen er basert på atlaset som et system. Dette fører til at beskrivelsen av alder er basert på en større og mer moderne populasjon fra ulike områder enn hva gjelder selve atlaset. Tidligere ble sammenslåing av metodene til ett aldersestimat skjønnsmessig vurdert og dermed vanskelig å reprodusere.
Så hva er blitt bedre ved bruk av verktøyet BioAlder. For det første bygger BioAlder på den største referansepopulasjonen per dags dato oss bekjent, for utvikling av håndrot og visdomstann. For det andre kombinerer BioAlder bruken av to metoder og angir et aldersintervall som beskriver usikkerheten. For det tredje retter BioAlder opp studieskjevheter som har vært hyppig forekommende i referansestudier for aldersestimering
Alle målemetoder har en usikkerhet som må håndteres og vurderes i forhold til presisjonsbehov. Det er et faktum at biologisk modning/utvikling alltid vil ha stor individuell variasjon og derfor ha begrenset verdi i å angi en persons kronologiske alder. En stor del av vårt arbeid har vært å synliggjøre disse begrensingene for myndighetene. Vi kjenner ikke til vitenskapelige ikke-biologiske metoder som kan gi en sikrere vurdering.