Det har gått en debatt i Aftenposten og i Tidsskriftet om Forskningsrådets vurdering av søknader og manglende kvalitetssikring av vedtak (1,2). Svar fra Forskningsrådet har dessverre vært lite klargjørende (3).
To forskere fra Universitetet i Tromsø gjenga i Tidsskriftet hvordan samme søknad som ble sendt inn til to forskjellige fagpanel i Forskningsrådet, endte opp med to diametralt ulike vurderinger (2). De sprikende vurderingene kunne ikke forklares ut fra formelle eller faglige forhold. Min erfaring er i tråd med forfatternes. Det virker som at Forskningsrådet har for dårlig kvalitetssikring av det samlede arbeid som ekspertpanel og fagkomiteer gjør.
Forskningsrådet fordeler over 9 milliarder kroner årlig og er en av de største bidragsytere til forskning i Norge og helt avgjørende for norsk grunnforskning. Rådets samfunnsoppdrag er å sikre kvalitet og relevans på innsendte prosjektsøknader. I 2015 Forskningsrådet 835 ulike prosjekter innen helseforskning (4). Et ekspertpanel vurderer og rangerer søknadene først, før en fagkomite fatter bevilgningsvedtak basert på ekspertpanelets rangering. Sammensetningen av fagkomiteen og panelene offentliggjøres på Forskningsrådets nettsider, men hvordan disse internasjonale ekspertene velges og hvordan deres habilitet sikres, er uklart.
Min erfaring er at forskningsfelt som mottar mange søknader, har sterkere ekspertrepresentasjon i panelet enn felt med færre søknader. Store forskningsfelt som hjerte-kar- og kreftsykdommer er rimelig godt ivaretatt av ekspertfagfeller, mens innen muskel-skjelettfeltet er fagfellenes kompetanse mer tilfeldig. Dette slår spesielt sterkt ut der søknader fra ulike forskningsfelt konkurrerer, for eksempel innen sektoren «Frimedbio – medisin, helse og biologi» som ikke er programbasert, og der vitenskapelig kvalitet er avgjørende.
Det er trolig grunnen til at et sykdomsfelt som forårsaker betydelige samfunnsutgifter pga. sykefravær, og som påfører helse-Norge større sykehusutgifter enn alle hjerte- karsykdommer tilsammen, nesten ikke mottar forskningsmidler. I Forskningsrådets statistikker for 2015 tildeles forskning innen kreft og hjerte-karlidelser 13-76 ganger større bevilgninger enn muskel- skjelettsykdommer innen alle Forskningsrådets kategorier (4).
Hva kan gjøres? Fagfeller i ekspertpanel med vesentlig ulik bedømmelse av samme prosjekt, må harmonisere sine bedømmelser bedre. Ved fortsatt uenighet må en tredje fagfelle inn for å kvalitetssikre karakteren. Forskningsrådets søknadsbehandling trenger et utenforstående, uavhengig kompetent tilsyn for kvalitetssikring, spesielt innenfor fri prosjektstøtte. Forskningsrådets virksomhet bør bli mer transparent, for eksempel hvordan fagfeller til ekspertpanelene rekrutteres, deres faglige bakgrunn og hvordan habiliteten sikres for de søkere/prosjekter som vurderes. Et brukerutvalg bør gå gjennom Forskningsrådets organisering og ressursbruk regelmessig. Det bør også opprettes en kommunikasjonskanal mellom søker og saksbehandler for å ta opp åpenbare faktafeil og misforståelser i bedømmelsen når den engelske prosjektbeskrivelsen er vurdert som klart formulert. Videre, når et prosjekt går over flere år med dokumentert god utvikling fra et år til neste, må dette fanges opp av Forskningsrådet.
Litteratur
1. Gautvik KM. Folkesykdommene som ikke prioriteres. Aftenposten 03.02.2018 https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/MgL3AK/Folkesykdommene-som-... (22.05.2018)
2. Markussen RA, Wackers G. Forskningsrådets fagfellevurderinger: Kvalitetssikring eller grensekontroll. Tidsskr nor legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.17.0849
3. Gautvik KM. Forskningsrådet misforstår. Aftenposten 15.02.2018. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/MgA7ER/Forskningsradet-misf... (22.05.2018)
4. Helseforskning finansiert av Norges forskningsråd. Porteføljeanalyse med Health Research Classification System (HRCS) 2015. https://www.forskningsradet.no/no/Publikasjon/Helseforskning_finansiert_... (22.05.2018)