Med fare for å bli oppfattet som møteplager, er det et par påstander fra Ulvestad jeg ønsker å imøtegå. Jeg forstår at vitenskapen ikke kan sette opp stengsler og à priori påstander om at menneskets biografi og kroppens biomedisinske funksjon er uforenlig. Mitt poeng var at de er adskilt, men forenlig som komplementaritet. Et slikt vitenskapssyn er ingen tvangstrøye, men derimot en viktig påminnelse om ydmykhet i vitenskapelig og terapeutisk arbeid. For meg er det et helt nødvendig bolverk mot positivistiske illusjoner om å oppdage finale årsakssammenhenger i biologi og medisin, det som Ulvestad karakteriserte som «Gods eye» og «the view from nowhere» i sin kronikk (1).
Det er mulig at von Bertalanffys generelle systemteori har hatt relativt liten innflytelse på systembiologien slik den utviklet seg på 2000-tallet. Men for medisinen som helhet har teorien hatt stor betydning. Det var ikke bare George Engel (1913-99) som brukte teorien som begrunnelse for en systemisk tilnærming i klinisk medisin i sin biopsykososiale helsemodell (2). Også Ian McWhinney (1926-2012) hadde generell systemteori som utgangspunkt for det som ble utviklet til «pasientsentrert klinisk medisin» (3). Ved medisinske fakultet over hele verden er en slik integrering av biomedisin og subjektet som meningsbærende aktør en viktig del av undervisningen, også ved Universitetet i Bergen. Fra 1970-tallet var generell systemteori også et viktig referansepunkt for utviklingen av familieterapien. Sammen med kybernetikk og kommunikasjonsteori er generell systemteori en del av grunnlagsforståelsen i systemisk arbeid ikke bare med familier, men i systemisk helsearbeid generelt.

Poenget til von Bertalanffy var at mennesket måtte oppfattes som en språklig organisme og et moralsk subjekt. Ulvestad kommenterer ikke det som var min hovedinnvending mot hans kronikk. Jeg tror ikke vi kommer nærmere noen forståelse av den subjektive sykeligheten hvis vi ikke evner å gjenreise den enkelte som moralsk aktør i eget liv. Forførelsen inn i offer-roller og en ensidig opptatthet av å finne det biomedisinske agens som skal forklare kronisk utmattelse og andre subjektive lidelser har så langt vært en blindgate.

Litteratur
1. Ulvestad E. Subjektivitet og sykdom. Tidsskrift for den Norske laegeforening. doi: 10.4045/tidsskr.17.1040
2. Engel GL. Need for a New Medical Model - Challenge for Biomedicine. Science. 1977;196(4286):129-36.
3. McWhinney IR. Philosophical and scientific foundations of family medicine. In: McWhinney IR, editor. A textbook of family medicine. New York, Oxford: Oxford University Press; 1989. p. 43-71.