"Nå må legene på nytt stå på barrikadene", skriver Gunnar Kvåle og medarbeidere i en høyst betimelig kronikk om legers rolle i klimakampen (1). Forfatterne bruker sterke ord, som "en helsekatastrofe av uante dimensjoner" og "vår tids fremste trussel mot folkehelsen". Likevel er det større grunn til å frykte at teksten blir møtt med taushet og passivitet enn med overbevisende motargumenter.
Kronikken pekte på Greta Thunbergs eksempel, og etter at denne ble sendt til Tidsskriftet i januar, har de unges engasjement fortsatt å trekke oppmerksomhet mot klimasaken. Sentralt i denne kampen er gapet mellom forskernes alarmerende virkelighetsbeskrivelse og den utilstrekkelige politiske responsen. Når kritikere forsøker å fremstille de unge aktivistene som umodne og naive, er det viktig å få frem at det faktisk er skolestreikerne som har de vitenskapelige realitetene på sin side. En stor gruppe forskere fra hele verden erklærte i april sin støtte til Thunberg og streikende ungdom i tidsskriftet Science (2).
En lederatrikkel i BMJ 1. mai argumenterer for at leger bør stille seg solidariske både med ungdom i skolestreik og med "Extinction Rebellion", en ikke-voldelig aktivistbevegelse som i påsken aksjonerte i London sentrum med krav om umiddelbar handling i klimapolitikken (3). I Storbritannia har British Medical Association, BMJ, Lancet og 13 andre organisasjoner dannet UK Health Alliance on Climate Change. Lederartikkelen er forfattet av sentrale personer i dette arbeidet, som likevel slår fast at helsearbeideres engasjement så langt har vært for svakt.
Legeforeningen fremstår dessverre helt usynlig i dette feltet nå. Jeg satt selv i foreningens utvalg for global oppvarming og helse frem til 2011. Vi jobbet hardt med en lang rekke saker i skjæringspunktet helse og klima, og vi skrev et ambisiøst grunnlagsdokument for Legeforeningens klimaengasjement, som nå ikke lenger er å finne på nettsidene. Vi hadde en naiv tro på at dette kunne bli et reelt satsningsområde for foreningen. Derimot ble utvalget først slått sammen med utvalg for global helse og siden lagt helt ned. Knut Mork Skagen etterlyste Legeforeningens klimaengasjement i Tidsskriftet i september (4). Han har ikke engang fått svar.
Det er å håpe at Legeforeningen våkner i klimasaken. Men om foreningens engasjement snarere fremstår svakere nå enn for noen år tilbake, hindrer det jo ikke enkeltleger i å delta i klimakampen med medisinsk innsikt og solidarisk profesjonsetikk. Det gjelder ikke minst når vi gjør vår borgerplikt på valgdagen, som lederartikkelen i BMJ også konkluderer: "We call on ... health professionals to vote only for representatives who prioritise climate change" (3).
Litteratur
1. Kvåle G, Skagen KM, Fadnes LT et al. Klimakrisen – vårt ansvar som leger. Tidsskr Nor Legeforen. doi: 10.4045/tidsskr.19.0081.
2. Hagedorn G, Kalmus P, Mann M et al. Concerns of young protesters are justified. Science 2019; 364: 139-140.
3. Stott R, Smith R, Williams R et al. Schoolchildren’s activism is a lesson for health professionals. BMJ 2019; 365: l1938.
4. Skagen KM. Hva skjer med Legeforeningens klimaengasjement? Tidsskr Nor Legeforen 2018. doi: 10.4045/tidsskr.18.0617.