Nylig skrev en lege i Tidsskriftet om hvordan det opplevdes at det ble opprettet en tilsynssak mot hennes mann, som også er lege (1). Belastningen var enorm – en belastning som strakte seg over 18 måneder mens saken ble utredet fra tilsynsmyndighetene, og som bl.a. innebar at den aktuelle legen var en hårsbredd fra å dø av et selvmordsforsøk.

Homlong og Andresen i Statens helsetilsyn skriver i en kommentar at de har forståelse for at både involvert helsepersonell, pasient og pårørende kan oppleve saksgangen som tyngende (2). En slik ordbruk er lite velvalgt, ettersom et så alvorlig selvmordsforsøk er langt alvorligere enn en «tyngende» opplevelse. Det er gjort en rekke studier av selvmord blant leger, og resultatene er forbausende samstemte: leger har forhøyet selvmordsrate, både over tid og i mange land (3, 4). Blant spesifikke risikofaktorer blant leger er nettopp tilsynssaker. Er dette kjent kunnskap i Statens helsetilsyn?

Homlong og Andresen skriver videre at forvaltningen skal påse at saken er så godt opplyst som nødvendig før det treffes en avgjørelse og at denne prosessen tilsier en viss saksbehandlingstid (2). Det forstår alle, men hva er akseptabel tid? Når man bruker 18 måneder på en oppgave som man angivelig har prioritert, hvor lang tid tar da andre saker?

Homlong og Andresen har rett når de skriver at Helsetilsynet har et forbedringspotensial når det gjelder rask og effektiv saksbehandling (2). Det ville vært interessant om de kunne redegjøre for a) hvilke kvalitetskrav Helsetilsynet har når det gjelder saksbehandlingstid, b) hvilke virkemidler Helsetilsynet vil iverksette for å nå målet, c) når Helsetilsynet forventer at målet vil bli nådd og d) hvordan Helsetilsynet kan forbedre kommunikasjonen med anmeldt helsepersonell når man ikke klarer å holde de oppsatte frister.

Dette er ikke den eneste saken hvor saksbehandlingen hos tilsynsmyndighetene har vært svært lang. Problemet har vedvart i mange år. Det reiser et spørsmål om hvorvidt Statens helsetilsyn alene vil kunne oppnå en tilfredsstillende forbedring. Saken burde være aktuell for ekstern vurdering, gjerne fra Sivilombudsmannen.

Litteratur

1. Anonym. Klager fra pasienter må håndteres bedre. Tidsskr Nor Legeforen 2019, doi: 10.4045/tidsskr.19.0356.
2. Homlong L, Andresen JF. Saksbehandlingstiden i tilsynssaker. Tidsskr Nor Legeforen 2019
3. Hem E. Selvmord og yrke – er det noen sammenheng? I: Ekeberg Ø, Hem E, red. Praktisk selvmordsforebygging. Oslo: Gyldendal akademisk, 2016: 51-9.
4. Hem E. Selvmord blant leger. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 305.