Artikkelen Hjerneslag i Norge har som mål å vise om det er variasjon i behandlingstiltak og behandlingsresultater mellom universitetssykehus og lokalsykehus (1). Artikkelen er problematisk.

Lokalsykehus hadde 1) sjeldnere fast overlege med slag som hovedarbeidsområde, 2) sjeldnere standardisert behandlingsløp, 3) lavere andel pasienter i slagenhet, 4) lavere andel behandlet med trombolyse og 5) lavere andel behandlet <40 minutter. Allikevel fant man «en statistisk signifikant høyere sannsynlighet for å være selvhjulpen i daglige gjøremål tre måneder etter hjerneslaget for pasienter behandlet ved lokalsykehus sammenlignet med universitetssykehus». Resultatene står i motsetning til at 1) en fast overlege er «en vesentlig anbefaling for slagenhetsbehandling i de nasjonale retningslinjene», 2) pakkeforløp nå etableres som nødvendig behandlingsløp, 3) slagenhetsbehandling er «det enkelttiltaket som har sterkest dokumentasjon for å kunne bedre overlevelse og grad av funksjonshemning», 4) trombolyse er basisbehandling og 5) effekten er størst ved tidlig behandling. Konklusjonen er ulogisk og tvilsom.

Forfatterne ser svakheten ved at «den viktigste prognostiske faktoren, NIHSS-skår, ikke var tilstrekkelig komplett». Istedenfor benyttet man «bevissthetsgrad som indikator på hjerneslagets alvorlighetsgrad». Bare 15% av pasientene hadde redusert bevissthet ved innleggelsen. Konklusjonen «ingen forskjeller mellom universitets- og lokalsykehus i alvorlighetsgrad», er en uakseptabel generalisering.

Forfatterne skriver at «universitetssykehusene ga i større grad trombolytisk behandling til såkalt lette slag» og at «en plausibel tolkning er at trombolytisk behandling gir liten eller ingen effekt på graden av selvhjulpenhet ved de letteste hjerneslagene, da disse pasientene uansett ville forblitt selvhjulpne». Dette er undersøkelsens hovedproblem. «Selvhjulpen» er relevant ved alvorlige nevrologiske utfall, men er av liten verdi ved lette utfall. Ifølge Norsk hjerneslagregister (NHR) har 65% av slagpasientene lette utfall ved innleggelse. Disse pasientene kan forbli selvhjulpne, men kan ha betydelige kognitive og emosjonelle senfølger. Undersøkelsen sier lite om kvaliteten på slagbehandlingen for flertallet av slagpasientene.

Forfatterne sier at «over 90 % av hjerneslagrammede blir behandlet i slagenhet». Utsagnet er basert på et spørreskjema fra NHR til alle norske sykehus med spørsmål om sykehuset selv definerte at deres slagbehandling foregikk i en slagenhet eller ikke. Noe kan leses ut fra NHR, men bemanning, behandling, utredning og rehabilitering vil kunne variere betydelig innenfor rammen av en selvrapportert «slagenhet».

Forfatterne søker å vise at medisinsk kompetanse, høyt pasientvolum og effektive rutiner ikke er nødvendig for gode resultater ved hjerneslag. Konklusjon er ikke troverdig. Undersøkelsen viser derimot behovet for kravspesifikasjon og sertifisering av norske slagenheter.

Litteratur:

1. Varmdal T, Indredavik B, Phan A et al. Hjerneslag i Norge 2015–16 – behandling og resultater. Tidsskr Nor Legeforen 2020; 140. https://tidsskriftet.no/2020/01/originalartikkel/hjerneslag-i-norge-2015...