I henhold til helseforskningsloven og personvernforordningen kan forskning skje uten samtykke når dette er forholdsmessig, jf. personvernforordningen art. 6 (1) e og art. 9 (2) h og j, samt helseforskningsloven paragraf 35 og 28. Sterke samfunnsinteresser kan begrunne forsking med utgangspunkt i persondata og biologisk materiale uten samtykke. I noen situasjoner kan det være uetisk å basere forskning på samtykke. Forskeren må foreta en vurdering i henhold til lovens vurderingstemaer, likeså REK.