Kommentar
Nei og atter nei
Det er nok nå! Jeg forstår veldig godt at korona-pandemien må plukkes fra hverandre og forskes på, så man kan bli klokere på det hele og få lære. Men det kan for trolig gjøres like tilfredsstillende selv om leger og forskere først må spørre den det gjelder om det er i orden! For er nettopp dét det handler om. Om det er i orden at forskeren, et vilt fremmed menneske, går inn i journalen min og leser seg opp på alt det private jeg har tatt opp med legen. Det føles veldig invaderende og går over mine grenser! Når forskere nå kan få tilgang til hele personnummeret, navnet, adressen, alder og alt en pasient har delt med en lege/helsepersonell, så kan vel forskeren bruke litt tid på å innhente samtykke!? Det har med respekt å gjøre. Uansett om det gjelder korona eller noe annet. Selv om jeg/pasienten kanskje bare er en digital journal på skjermen din, så er det MIN journal. Ikke et hvilket som helst offentlig dokument. Selv om politikerne her i landet har laget en haug med medisinske register som forskere skal boltre seg i, så er det fremdeles mine private ærend hos legen/helsevesenet det er snakk om. Tenk litt på det.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten