I en ny kommentar fra Tveiten fremholdes nytteverdien av matvarespesifikke IgG-antistoffer ved mistanke om matintoleranse hos barn. Dette står i sterk kontrast med det som kommer frem av min artikkel (1). Det er Tveiten som kommer med påstander som ikke er vitenskapelig dokumentert. Det hevdes at eliminasjonsdiett basert på høye titer av IgG-total-matantistoff anbefales i enkelte miljøer. Jeg klarer ikke å finne medisinsk litteratur som støtter denne antakelsen, og etter mitt syn dette er langt fra allment akseptert medisinsk viten.

Kliniske studier kunne ikke påvise sammenhengen mellom tilstedeværelsen eller nivåene av IgG- (eller IgG4-antistoffer) som er spesifikke for matantigener med de diagnostiske resultatene av positive dobbeltblindede placebokontrollerte matprovokasjoner (2). Dette støtter også European Academy of Allergy and Clinical Immunology Task Force-anbefaling om at matspesifikke IgG- og IgG4-antistoffresponser ikke er nyttige diagnostiske verktøy for å vurdere allergisk sykdom eller planlegge dietter for eliminering av mat. Dette støtter også Canadisk allergiforening (CSACI) og AAAAI (3). Som det er poengtert tidligere det er en bred enighet blant allergologer verden over om å fraråde disse testene nettopp på bakgrunn av at det stilles falske diagnoser, noe som resulterer i unødvendige kostholdsrestriksjoner (1-3).

IgG-testing er ikke en standard som en del av allergiutredning (serologisk testing) som for eksempel ved medisinsk laboratorium Fürst eller ved sykehuslaboratorier ellers i Norge. Ifølge Pediatriveiledere fra Norsk barnelegeforening fremgår ikke IgG-testing i diagnostikk og utredning ved matvareoverfølsomhet (4). Det er nettopp på bakgrunn av at disse testene er ikke validert grundig nok. Det er viktig å forstå at det ikke er vitenskapelig bevist at denne testen er i stand til å oppnå det den rapporterer å gjøre. Publisert litteratur per i dag støtter ikke at total IgG er et nyttig verktøy for å teste matintoleranse (eller matallergi) hos barn.

Tveitens oppfatninger ser ut til å være styrt av egeninteresse mer enn anerkjent og allment akseptert medisinsk viten.

Litteratur:

1. Devulapalli CS. Matintoleranse hos barn. Tidsskr Nor Legeforen 2020 May 4;140(7). doi: 10.4045/tidsskr.20.0122. Print 2020 May 5.
2. Hamilton RG. Clinical laboratory assessment of immediate-type hypersensitivity. J Allergy Clin Immunol. 2010;125(2 Suppl 2):S284‐S296.
3. Carr S, Chan E, Lavine E et al. CSACI Position statement on the testing of food-specific IgG. Allergy Asthma Clin Immunol 2012; 8: 12.
4. Norsk barnelegeforening. Pediatriveiledere. Generell veileder. 6.3 Matvareoverfølsomhet. Revidert 2015.