Ewa Ness og medarbeidere drøfter i en kronikk hvordan depresjon med psykotisk manifestasjon kan diagnostiseres og håndteres bedre (1). Ulrik Malt kommenterer artikkelen og gjør oppmerksom på at lidelsen må forstås som manifestasjon på bipolar affektiv lidelse (2).
Det er forståelig når kolleger feil-oppfatter psykisk lidelse ved å vektlegge symptomer som er åpenbare og iøynefallende, og diagnostiserer angstlidelse eller gir en uspesifikk psykosediagnose. Malt foreslår bruk av andre diagnostiske verktøy enn MADRS for å bedre den diagnostiske validitet. Kronikkforfatterne anbefaler å lytte til de pårørende. Jeg vil tilføye: lytt til pasientenes fastleger. De har ofte kunnskap om pasientens tidligere sykehistorie og kjenner også til sykdomsforekomst i familiene. Når optimal dokumentert behandling ikke blir forordnet representerer det et betydelig prognosetap for dem som diagnostiseres mangelfullt.
Jeg tviler ikke på at formaliserte diagnoseverktøy kan bedre den diagnostiske validitet, men vil foreslå at vi utvider vår diagnostiske kompetanse fra et deskriptivt perspektiv til også å omfatte et funksjonalistisk perspektiv. Diagnoser med høy avkastningsverdi (alvorlige sykdommer med stor behandlingsgevinst ved korrekt behandling) må prioriteres foran diagnoser med lavere avkastning. Vi må prioritere diagnostisk sensitivitet framfor spesifisitet stilt overfor høy-avkastnings-diagnoser og prøve ut optimal behandling før vi bruker diagnosene lavere på avkastningsrangeringen. Dette er selvsagt like nødvendig i somatikken som i psykiatrien.

Litteratur:

1. Ness E, Skotte JR, Christensen TB, Andresen JF. Kan vi redde flere liv? Tidsskrift for den Norske laegeforening. 2020;140(8).
2. Malt U. Når dype depresjoner blir feildiagnostiseres som angstlidelser. Hentet 09.06.2020 fra: https://tidsskriftet.no/2020/05/kommentar/nar-dype-depresjoner-feildiagn...