Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord?

En faktasjekk (2) viser at sykefraværet i Norge i 1994 lå på 2,4 %, ifølge arbeidskraftsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. Det skjedde etter en åtteårig nedgang, fra et sykefravær på 3,5 % i 1986. Samtidig var det starttidspunktet for en seksårig (kraftig) økning i sykefraværet: fra 2,4 % i 1994 til 4 % i år 2000 (+ 67 %). Denne økningen (fra et lavpunkt til verdens høyeste) korrelerer med introduksjonen av SSRI-preparater i Norge 1.4.1993. Med andre ord er den kausal (årsaksbestemt), idet økningen blant annet er i tråd med preparatenes bivirkningsprofil.

Forskning.no skriver at «kvinner har nærmere 60 prosent høyere sykefravær enn menn» (3), at forskjellen de siste 30 årene har bare økt, og stiller spørsmålet: «Hvorfor har kvinner mye høyere sykefravær enn menn?» (4), og konkluderer at det er «fortsatt et mysterium», hvilket «får forskerne til å rive seg i håret». Forklaringen er blant annet kvinners omtrent doble forbruk av antidepressiver (og eventuelt andre toksiske legemidler) i forhold til menn.

Det fremgår av artikkelen «Hvorfor blir det flere unge uføre?» (5) at uføreytelser viser samme statistisk trend som sykefravær (jf. s. 390-391, figur 1 og 2), hvor det for alvorlige psykiske diagnoser blant annet heter at «fra 1994 startet en betydelig økning» (…) «fra rundt 5–6 per 100 000 personer» (…) «i perioden 1977–1993» (…) «til 34 per 100 000 i 2003, og 48 i 2006» (…) «Med andre ord mer enn en seksdobling fra nivået i perioden 1977–1993 til 2003».

Det første av de nye antidepressiver (Seroxat (paroxetine)), som ble introdusert 1.4.1993, ble Norges mest solgte medisin på rekordtid og sikret legemiddelindustrien milliardinntekter. De nye antidepressiver (SSRI) oppnådde imidlertid et nivå, som kunne påvirke antall selvmord først i 1994, hvor antall selvmord økte fra 1994 til 1995 (+ 3,2 %) for så å stabilisere seg (6). Vi ser altså samme statistisk trend som for sykefravær og uføreytelser. En diabetesstudie viser at mer enn 50 % av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (7). Det virkelige antall selvmord er imidlertid således høyere enn innrapportert til Dødsårsaksregisteret (spesielt for forgiftninger) grunnet færre obduksjoner, og flere feilkodinger (8-12).

Jeg mener Helsedirektoratet bør faktasjekke evidensbaserte (kunnskapsbaserte) retningslinjer.

Litteratur:

1. Nydal A. Når evidensen vakler. Tidsskr Nor Legeforen. 4.5.2020.
2. Faktisk.no. Norge har verdens høyeste sykefravær. 9.3.2018.
3. Kvittingen I. Hvorfor har kvinner mye høyere sykefravær enn menn? forskning.no. 06.06.2018.
4. Kvinner har mye høyere sykefravær. forskning.no 4.10.2012.
5. Berg H, Thorbjørnsrud T. Hvorfor blir det flere unge uføre? Søkelys på arbeidslivet 2009;26(3):389–399. ISSN 0800-6199. Institutt for samfunnsforskning.
6. Reseland S. Uriktig forskningsformidling om SSRI-hemmere? Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:1811.
7. Reseland S. Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 894.
8. Kapusta ND et al. Declining Autopsy Rates and Suicide Misclassification - A Cross-national Analysis of 35 Countries. Arch Gen Psychiatry. 2011;68(10):1050-1057.
9. Reseland S, Bray I, Gunnell D. Relationship between antidepressant sales and secular trends in suicide rates in the Nordic countries. Published online by Cambridge University Press: 02 January 2018. Br J Psychiatry. 2006 Apr;188:354-8. (Cited By 51)
10. Reseland S, Bray I, Gunnell D. Authors' reply. Published online by Cambridge University Press: 02 January 2018. The British Journal of Psychiatry 2007;190(1):79 – 80.
11. Reseland S, Le Noury J, Aldred G, Healy D. National Suicide Rates 1961–2003: Further Analysis of Nordic Data for Suicide, Autopsies and Ill-Defined Death Rates. Psychother Psychosom. 2008;77:78–82.
12. Amendola S, Plöderl M, Hengartner MP. Did the introduction and increased prescribing of antidepressants lead to changes in long-term trends of suicide rates? European Journal of Public Health, ckaa204.