Det har ikke bare med høflighet å gjøre.

To ferske personlige erfaringer:
Pasient ved et universitetssykehus. Lå i seng og ventet på lege som skulle utføre et lite inngrep. Hun kom, bøyde seg over sengen og hilste, hei jeg er Hanne. Så fikk jeg narkose.

En tid senere etter utskrivelsen så jeg et papir hvor hennes fulle navn stod. Søren tenkte jeg da jeg så det raltivt sjelde familienavnet, kanskje hun er datter til en kollega jeg samarbeidet med for mange år siden; kunne vært interessant å spørre henne hvordan det stod til med ham.

Pasient ved lokalsykehuset. Møtte som avtalt til behandling. Jeg ble vist inn på et undersøkelsesrom og sykepleier sa hun skulle hente Henrik. Han kom ganske snart og presenterte seg: Henrik. Jeg ble undersøkt og senere samme dag ble jeg behandlet av Henrik og kunne dra hjem. Jeg tenkte: jeg drar hjem uten å vite etternavnet på behandlende lege. Dersom jeg skulle få behov for å kontakte ham kan jeg ikke gjøre annet enn å ringe sykehuset og spørre etter Henrik.