Takk for en interessant kasuistikk med en diagnose som sikkert mange flere kunne være oppmerksom på.

Vi reagerer imidertid på et annet aspekt ved artikkelen. Som ledd i artikkelen har forfatterne benyttet både et scintigrafibilde av den aktuelle pasienten og et normalt bilde av en annen pasient. Vi kan ikke se at billeddiagnostikere er kreditert for bruken av bildene, og heller ikke er det nevnt ved hvilken avdeling bildene er utført.

Vi mener at dette er et gjennomgående trekk i publiseringen av mange artikler. Man har 1., 2. og 3. forfattere, men sjelden er billeddiagnostikken med annet enn i en bisetning. Dette til tross for at billeddiagnostikk har er kritisk og avgjørende rolle i moderne diagnostikk. Man kan vanskelig tenke seg diagnose av prolaps uten MR, responsevaluering av cancer uten CT og PET eller diagnostikk av sarkomer uten rtg og MR/CT. Radiologer og nukleærmedisinere er ikke forografer bortgjemt i en krok, men verdifulle bidragsytere til klinisk diagnose.

Hvorfor er det blitt slik? Vi tror at innføringen av digitale billedlagringssystemer (PACS) gjør det ekstremt enkelt å "låne" bilder når en trenger det. Men dette er ikke OK uten videre. Hvert bilde som ligger i PACS representerer lang overveielse og vurdering av teknikk og sekvenser. Beskrivelsen er et produkt av lange og grundige overveielser for å finne akkurat de ord som skal beskrive tilstanden slik at henviser "ser" tilstanden for sitt indre øye.

Vi har tidligere publisert en artikkel i Norsk Radiologisk Forenings tidsskrift NORAForum (1) hvor akkurat dette er tatt opp. Vi hadde håpet at vi skulle slippe å minne Tidsskriftet om akkurat dette.

Men det ser ut som om det er nødvendig også her. Beklageligvis.

Med vennlig hilsen

Bjørn Løndalen, Radiolog og Ayca M Løndalen, nukleærmedisiner.

1. Hvem eier røntgebildene? NORAForum nr 2 2012, s. 16.