Tre spørsmål:
1) Kan redaktøren belegge sin påstand om at den rådene styringsideologien tilsier at bunnlinjen er viktigst" og at "effektivitet er det mest sentrale i lege-pasientforholdet" med referanser i form av offentlige dokumenter, debattinnlegg, taler etc? (Og jeg ber altså ikke om referanser på "viktig" og "sentralt", men "viktigST" og "MEST sentrale".)
2) Om vi antar at "bunnlinjen er viktigst" er en omskriving for at man skal holde seg innenfor de økonomiske rammer Stortinget legger. Og om vi videre er enige om at det er flere eksempler på at dette prinsippet fravvikes når forholdene tilsier det ( pandemivaksinen i 2009, terroranslaget i 2011). Mener redaktøren at det generelt vil være bedre at helsetjenesten ikke opererer innenfor fastlagte økonomiske rammer? Begrunn gjerne svaret.
3) Kan redaktøren gi noen gode eksempler på situasjoner hvor det er gunstig med et ineffektivt lege-pasientforhold?