Staff og Øian peker på noen helt reelle utfordringer ved å gjennomføre studier der fødende kvinner randomiseres til å få perineumstøtte, eller ei (1).

Men jeg foreslo å randomisere hele fødeavdelinger - ikke å randomisere hver enkelt fødende kvinne (2). Ved å randomisere avdelinger løses alle problemene Staff og Øian nevner. En slik studie ville i praksis vært helt lik intervensjonsstudien som allerede er gjennomført ved norske fødeavdelinger (3), bortsett fra at flere avdelinger måtte deltatt, og de måtte vært villige til å vente med å innføre tiltaket (i tilfelle de ble randomisert til kontrollgruppen).

Jeg tror, i likhet med Staff og Øian, at det er vanskelig å gjennomføre et slikt forsøk i dag, ettersom perineumstøtte er blitt standard prosedyre ved de fleste avdelingene de siste årene (4). På den annen side: Hvis det fortsatt er et betydelig potensial for forbedring ved mange avdelinger, slik Staff og Øian hevder, kan avdelingene med høy rupturfrekvens randomiseres til å innføre rutinemessig bruk av "finskegrepet", ev. andre tiltak.

Dersom det er slik at andre land vurderer å innføre perineumstøtte etter norsk modell, utfordrer jeg Staff og Øian til å være med og foreslå at dette gjøres i form av randomiserte forsøk. I land med rimelig gode fødselsregistre burde dette være relativt enkelt å få til.

Staff og Øian antyder at jeg er mer opptatt av akademisk tilfredsstillelse enn at kvinner revner under fødsel. De stiller et retorisk spørsmål og ber meg svare på det. For ordens skyld:
Om en kvinne er i tvil om hun skal velge å føde på et sykehus der rupturfrekvensen er lav, eller et på et sykehus der frekvensen er høy, ville jeg anbefalt det første - også dersom det foregikk en randomisert studie på det andre.

Alle i Norge kan enes om Staff og Øian sin utfordring til norske fødeavdelinger om å få ned skadefrekvensen. Avdelingslederne rundt om i landet - og i verden for øvrig - vil spørre: Hvilke tiltak kan iverksettes hos oss for å forebygge rupturer? Hvilke strategier er effektive? Da er det langt mer enn "irriterende ikke å ha de gode studiene" (1) - det er et alvorlig, klinisk problem å mangle tiltak med godt dokumentert effekt.

Atle Fretheim

Litteratur:
1. Staff A, Øian P. Sfinkterskader - er ikke kliniske resultater viktigst? (http://tidsskriftet.no/article/2987732/)
2. Fretheim A. Fødselsrifter: vitenskapsteori og klinisk praksis. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:652 - 4
3. Hals E, Øian P, Pirhonen T, Gissler M, Hjelle S, Nilsen EB et al.: A multicenter interventional program to reduce the incidence of anal sphincter tears. Obstet Gynecol 2010, 116: 901-908.
4. Fretheim A, Tanbo T, Vangen S, Reinar L.M., Røttingen JA: Bruk av perineumstøtte ved norske fødeavdelinger. Tidsskr Nor Legeforen 2011, 131: 2352-2354.