Redaksjonelt hevder Tidsskriftet (1) at de tre viktigste egenskapene ved en vitenskapelig artikkel er budskapet. Jeg mener at det viktigste bør være en mest mulig komplett og nøytral presentasjon av funn samt en presentasjon av metoder og av materialet. En vitenskapelig artikkel bør først og fremst være formet slik at den stiller kunnskap til rådighet til de som kan nyttiggjøre seg kunnskapen, altså til de som har tilstrekkelig innsikt til å sette tingene inn i en sammenheng. Et politiske eller praktisk medisinsk budskapet bør ikke være del av artikkelen. Det er heller ikke en historie som skal fortelles, heller ikke er det viktig at artikkelen blir lest av mange eller sitert ofte.
Ønsker forskeren å presentere et budskap, for eksempel, for å påvirke medisinsk praksis, bør det formuleres uavhengig av presentasjonen av forskningsfunnene. Den komplette tilgjengelige kunnskap, eller mangel på premisser til å trekke sikre konklusjoner, må bidra til budskapet. Unntaket kan være når en har designet en studie for å teste et budskap. Spesielt tidsskrifter som henvender seg til allmenheten bør utvise forsiktighet når det gjelder å formulere et budskap. Praksis bestemmes ofte av hvor ofte et budskap blir presentert.
Tidsskriftets presentasjon av budskap fra vitenskapelige arbeider viser kanskje best hvor skjevt det kan bli: I en artikkel i the Lancet ble det påstått å forekomme 700 krefttilfeller i UK årlig på grunn av diagnostisk røntgen (2). For å få frem et budskap ble overforbruk av diagnostisk røntgen postulert. Budskapet ble da klart, og gjengitt i Tidsskriftet (3). Dette budskapet er senere blitt brukt, til for eksempel å forby at pasienter kan få utført mammografi etter eget ønske. At budskapet var basert på en feilaktig beregning og et tvilsomt postulat, fremkom ikke i Tidsskriftet. En balansert fremstilling ville ha vært å sitere fra the Lancets redaksjonelle kommentar (4) til artikkelen: « there are no reliable data proving that radiation doses as used in diagnostic X-rays do induce cancer» og «(artikkelen) did not assess the indications or benefits achieved for patients in X-ray examinations.» Et annet eksempel er hvordan Tidsskriftet fremmer et budskap om mammografi på klinisk friske personer. Tre ganger har jeg registrert et ensidig budskap (5,6,7) uten en tilsvarende presentasjon av motsatt syn. Kobler man sammen de to budskapene, som Tidsskriftet har bidratt til å formidle, er risikoen stor for et underforbruk av radiologi. Noen stor skade vil neppe skje på den norske befolkning, men vi opplever enkelttilfeller av kreft som kunne ha vært oppdaget tidligere, hvis en hadde tatt et røntgenbilde.
Arne Høiseth
arnhois@online.no
Litteratur
1. P Gjersvik. Fra redaktøren. Budskap, budskap, budskap. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 605.
2. A Berrington de González, S Darby. Risk of cancer from diagnostic X-rays: estimates for the UK and 14 other countries. The Lancet 2004; 363 issue 9406: 345 - 351.
3. Nytt fra nett. Advarer mot overforbruk av røntgen og CT. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:1069
