I sitt innlegg i Tidsskriftet 14/ 2013, under Språkspalten : "Bakterier og andre mikroorganismer", etterlyser Øystein Haarklau-Johansen hvorfor ikke Tidsskriftet skriver bakterienavn korrekt. Han gir selv et eksempel på hvordan fullt navn skal skrives, inkludert genus og species (Staphylococcus aureus) og deretter forkortes (S. aureus). Bruk av forkortelsen forutsetter at navnet er skrevet fullt ut første gang. Faktisk skal det forkortes videre i et manuskript, unntatt når gjentatt i kapiteloverskifter.

Bruk av kursiv er i det ovenstående eksempel obligatorisk. Forskjellig skrifttype benyttes for andre nivåer i bakterienes systematikk. Dette er gjennomført for alle kjente (vi kaller det "godtatte") bakterienavn i det store referanseverket Bergey's Manual of Systematic Bacteriology, som alle bakteriologer benytter seg av. Forslag til nye navn blir publisert i et dertil egnet, internasjonalt tidsskrift (det finnes flere) for senere å bli vurdert (av Editorial Board) for inntak i Bergey (hvilket ikke er noen selvfølge). La det straks også bli nevnt, at for virus er taksonomien (navn + systematikk) på langt nær så oversiktlig.

Det er en betimelig sak Haarklau-Johansen tar opp i sitt innlegg. Flere av oss har tidligere tatt opp samme sak med Tidssskriftets redaksjon - uten å få svar. Pussig nok, da problemstillingen burde være såre enkel : Redaksjonen trenger ikke i denne forbindelse å lage egne retningslinjer for noe som helst, fordi det faktisk ikke hersker noen tvil om hvordan bakterienavn skal skrives. Interessant nok, er skrivemåten av bakterienavn og deres systematiske inndeling både internasjonal og nedfelt i én av de (få) konvensjoner som samtlige land i verden har skrevet under på - og følger. Den som sender inn et manuskript, eller referee som går igjennom samme, forutsetter korrektur ved å følge Bergey.

Tidsskriftredaksjon inntar idag en særstilling i det å rutinemessig kreve at godtatte navn skal skrives feil. Når Redaksjonen i sitt svar til Haarklau-Johansen sier at bakterienavn kan skrives på mange måter, er dette for så vidt korrekt, men i så tilfelle når? Skrivemåten er strikt funksjon av hvilken betydning man ønsker å få frem. Genusnavn f eks Staphylococcus skal i regelen aldri stå alene, men følges av speciesnavnet, f. eks. aureus. Er man ikke helt sikker i sin sak på at species-identifikasjonen aureus er korrekt, kan bakteriestammen beskrives som Staphylococcus sp. (når man har ett isolat), eller Staphylococcus spp. (når flere, ukjente isolater foreligger). Fravær av korrekt taksonomi gjør fort at et manus oppfattes som useriøst. Å skrive f eks "gruppen stafylokokker" eller "gruppen staphylococcus" (alt uten kursiv) er helt greit dét, gitt at sånn passe omtrentlighet er på sin plass i en sammenheng.

Hva Redaksjonen i Tidsskriftet synes å ha tenkt mindre på, er hvordan en artikkel med systematisk feilskrevet taksonomi vil fremstå i forfatterens skarpt redigerte CV. Artikkelen kan ikke gjøre krav på å være videnskapelig utarbeidet og listes under "Videnskapelige publikasjoner". Evt går den under "Annet" : det kliniske mikrobiologer vil kalle journalistikk og håpe at er en slags folkeopplysning.

Å skrive E coli O157 i Tidsskriftets Ordliste når det ikke koster mer å skrives Escherichia coli O157 er kanskje god populisme, men like fullt en faglig flause.