Sørdal og Spigset antyder at jeg fornekter en habilitetskonflikt når jeg forfekter en mer liberal holdning til bruk av østrogen (HRT) hos yngre postmenopausale kvinner (1). Bakgrunnen er at de har funnet en erklæring fra meg som innebærer at jeg mottar (nåtid) honorarer eller tilskudd til deltakelse på kongresser fra produsenter av HRT/østrogen. Jeg takker for å ha blitt gjort oppmerksom på at "have received" i min habilitetserklæring til dette tidsskriftet sjablongmessig er blitt til "receiving" under trykkingen. Jeg har for øvrig kun vært medlem av "advisory board" for Amgen. Beklageligvis har jeg oversett disse vesentlige endringene som ikke skiller mellom tidligere og nåværende oppdrag. Det gleder meg naturligvis at mitt bidrag (som omhandlet kalsium og vitamin D ved osteoporose) til denne artikkelen er blitt studert og lest så nøye.
La meg utdype min bakgrunn for å angi "ingen interessekonflikt" i forbindelse med det aktuelle innlegget (1). Tre av de firmaene som står på min liste over tidligere oppdragsgivere produserer østrogenpreparater som benyttes av postmenopausale kvinner i Norge. Jeg har holdt honorerte foredrag om osteoporosepatofysiologi og beintetthetsmåling i 1999 i regi av Novo Nordisk, i 2001 i regi av Pfizer og har mottatt sponsing til kongressdeltakelse fra Novartis - sist i 2004. De sist 3 år har jeg kun hatt honorerte oppdrag fra Amgen (og deres samarbeidspartner om denosumab, GSK) som meg bekjent ikke har HRT på sin preparatliste. Mitt engasjement vedrørende østrogenbruk er angitt i mitt opprinnelige innlegg og har altså skiftet fra en negativ holdning i 2003-2006 til en mer liberal holdning til bruken hos yngre postmenopausale kvinner de senere år. Jeg har faktisk aldri holdt foredrag om østrogen/HRT unntatt i 1990 (SINTEF konferansen).
Ved siden av et antydet konspiratorisk element har imidlertid Sørdal og Spigsets innlegg også en prinsipiell side som de behendig unnlater å ta opp: når opphører en habilitetskonflikt? Er 9 år nok? Eller må det være 10 år? Er man inhabil når man tar stilling til ny kunnskap som går i favør av tidligere oppdragsgivere (og som man ikke lenger har oppdrag for)? Hvor perifert og lite må et oppdrag være for at man skal unngå senere å havne i en habilitetskonflikt om andre emner? Jeg har forståelse for at jurister har ulike oppfatninger og bruker lang tid på slike overveielser. Jeg regner naturligvis ikke med at Slørdal og Spigsets innlegg er et forsøk på å stoppe en ny østrogendebatt ved å desavuere noen debattanter.
For øvrig er jeg forbauset over at Slørdal og Spigset ikke kommenterer Dahms tilsvar til mitt innlegg (2) hvor han hevder at at Schierbeck et al ikke hadde kardiovaskulære hendelser som prespesifiserte endepunkt i sin studie. Schierbeck et al beskriver sine metoder grundig i artikkelen og utdyper sine argumenter i den påfølgende diskusjonen (3). Jeg har vanskeligheter med å tolke det som står der på samme måte som Dahm gjør. Dahm har imidlertid rett i at de nye data neppe gir grunnlag for "hjertesykdom-profylakse" med HRT. På den annen side gir de grunnlag for at vi kan kvitte oss med ubegrunnede negative holdninger til østrogen/HRT for kvinner i perioden etter menopause.

Litteratur:
1. Halse J. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:1686
2. Dahm A. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:1687
3. Schierbeck LL, Rejnmark L, Tofteng CL et al. Effect of hormone replacement therapy on cardiovascular events in recently postmenopausal women: randomised trial. BMJ 2012; 345: e6409. [PubMed] [CrossRef]