En ny nederlandsk studie viser at man skal behandle borreliose med antibiotika, men ikke langvarig – selv om symptomene fortsetter.
I siste nummer av Tidsskriftet omtaler vi en nyere studie publisert i New England Journal of Medicine.280 pasienter med vedvarende plager etter gjennomgått borreliainfeksjon deltok.
Pasientene ble randomisert til 12 ukers behandling med enten doksysyklin, klaritromycin pluss hydroksyklororin eller placebo. Etter de 12 ukene var det ingen signifikant forskjell i helserelatert livskvalitet mellom de tre gruppene. I alle gruppene ble pasientene bedre i løpet av perioden, men bedringen var altså ikke større med antibiotikabehandling enn med placebo.
– Endelig har vi en europeisk, godt designet studie som bekrefter at langvarig antibiotikabehandling ikke hjelper ved plager relatert til borreliose, sier Randi Eikeland, som er nevrolog og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer.
– Dette har vært vist i amerikanske studier flere ganger tidligere, men studiene har vært kritisert for valg av metode. Dessuten har man vært usikker på overføringsverdien til Europa ettersom Borrelia i Amerika stort sett er en annen type enn dem man ser her, sier hun.
Les hele omtalen av studien
Borrelia burgdorferi
Sykdommen borreliose skyldes infeksjon med bakterien Borrelia burgdorferi som overføres til mennesker ved flåttbitt. Sykdommen kalles også Lymes sykdom eller Lyme Borreliose. Borreliose er omdiskutert og har skapt store overskrifter og flere kommentar- og debattinnlegg både i Tidsskriftet og i nasjonale medier. Særlig var debatten het i 2013 og 2014.
Borreliose forekommer i Norge langs kysten i den sørlige delen av landet. Tidlige stadier av sykdommen sees vanligvis om sommeren og tidlig på høsten. I 2012 ble det meldt om 255 tilfeller i Norge. I andre land og områder er sykdommen mer utbredt. (Myrvang, Bjørn. (2016, 5. april). Borreliose. I Store medisinske leksikon. Hentet 28. juni 2016 fra https://sml.snl.no/borreliose.)
Cellulære tester
Yngvar Tveten med medarbeidere skrev i 2014 en kommentarartikkel om cellulære borreliatester, der de argumenterte for at cellulære tester for påvisning av borreliasykdom, som benyttes av noen utenlandske laboratorier tillegges betydelig vekt av enkelte leger i Norge i diagnostikken av såkalt kronisk borreliose. De poengterte imidlertid at det vitenskapelige grunnlaget for slik bruk er svakt.
Les hele kommentarartikkelen
«En bitter konflikt»
Elling Ulvestad ønsket å begrave stridsøksen med sitt debattinnlegg «Borreliosestriden» i 2013. Der skriver han blant annet:
«Mangelfull forståelse for borreliosens manifestasjoner og utilstrekkelig innsikt i vitenskapens vesen har gitt opphav til en bitter konflikt mellom skolemedisinere og «alternative» grupperinger. Striden er destruktiv for alle involverte, inklusive helsepersonell, pasienter og pårørende, og det er nødvendig å få den avsluttet. Det bør vi kunne oppnå ved å høyne aktørenes refleksjonsnivå og intensivere forskningsinnsatsen.»
Les hele «Borreliosestriden»
Ulvestad fikk støtte av Thor-Henrik Henriksen som fremhevet det han mente var den absolutte utfordringen: «Det første problemet er at vi ikke vet hvor mange som har borreliose, fordi vi ikke har godt nok diagnostisk verktøy.».
Les hele kommentaren til Henriksen
