I Tidsskriftet nr. 11/2001 (1) er anglisismen ”impingement” brukt i omtalen av nyttige skuldertester. Dette kling dårleg i norsk samanheng. ”To impinge” tyder å støyte imot, kollidere med, eller...
Feil bruk av begrepene osmolalitet og osmolaritet kan skyldes for liten kjennskap til SI-systemets terminologi, mangelfull fagkunnskap og uvilje ved å forlate gamle og velbrukte faguttrykk. I...
Norsk medisinsk ordbok av Audun Øyri kom første gang ut i 1988 og ble den gang anmeldt i Tidsskriftet (1). Boken er revidert flere ganger og har også vært grunnlag for utgivelsen av Medisinsk...
Hvis man slår opp i Bokmålsordboka på ordet promotor , får man vite at det har to betydninger. For det første betegner det en person som foretar en doktorutnevnelse. Den høytidelige seremoni hvor...
I Tidsskrift for Den norske lægeforening nr. 4/2001 og nr. 5/2001 (burde det ikke i 2001 heller skrives lege- . . .?) står det et par innlegg om språk som jeg, intenst opptatt av norsk språk som jeg...
I Språkspalten i nr. 9/2001 skriver Audun Øyri om dette emnet (1) og nevner først ”dott”, noe en del eldre kinogjengere trolig forbinder med den lettkledte Brigitte ”Bar dott” fra 1950- og 60-tallet...
Fremmedord er fint, og bruken av dem er smittsom. I medisinsk litteratur florerer de. Eksempel: ”Barna ble dag 3 etter fødselen randomisert til å få . . .”. Hvorfor ikke si fikk den eller den...
Terminal sedering er et innarbeidet uttrykk i medisinsk litteratur og har vært mye brukt i mediene. Men selvforklarende er det ikke. Særlig i kommunikasjon med pasienter og pårørende kan...
I Tidsskriftet nr. 5/2001 besværer psykiateren og nevrologen Lars Seier seg over at ”å begå selvmord” nå til dels erstattes med å ”ta/gjøre selvmord”. (Skjønt både Seier og jeg vel har sluttet å begå...