Sammendrag
Markører for beinomsetning har potensiell klinisk nytteverdi spesielt ved osteoporose, men også ved reumatiske
sykdommer, metabolske beinsykdommer og skjelettmetastaser. Markørene måles i serum eller urin og gir et mål på
beinsyntese eller -resorpsjon. Kunnskap om markørenes analytiske og biologiske variasjon, sensitivitet og spesifisitet
er nødvendig for å kunne gjøre bruk av analysene. Artikkelen gir en oversikt over de ulike nye markører for
beinomsetning; osteokalsin, beinspesifikk alkalisk fosfatase, prokollagenpeptider, pyridinoliner og telopeptidbundne
pyridinoliner, og vurderer disse opp mot hverandre så langt det er mulig. Beinmarkørene har en ubestridt rolle i
forskning omkring beinomsetning og osteoporoseutvikling og i terapistudier, mens rutinemessig klinisk bruk fremdeles er
omstridt. Med utgangspunkt i litteraturen diskuteres konsekvensene dersom man i dag tar testene i bruk som et
diagnostikum for osteoporose, som prognostisk faktor i forhold til beintap eller frakturer eller ved monitorering av
terapieffekt.
