Sammendrag
Det har nylig vært diskutert, også her i Tidsskriftets spalter, om det skulle innføres screening for hemokromatose ved
hjelp av molekylærgenetiske metoder hos bloddonorer. I forkant av planlagt evaluering av lov om medisinsk bruk av
bioteknologi er det svært viktig å få belyst de forskjellige aspektene rundt de arvelige sykdommene hvor testing for
identifiserte mutasjoner kan gjøres med enkle laboratoriemetoder, men hvor andre til dels uidentifiserte faktorer
spiller inn med hensyn til utvikling av sykdomssymptomer. Utviklingen tilsier at teknisk enkle genetiske
laboratorietester vil øke kraftig i antall. I mange tilfeller, som ved hemokromatose, er imidlertid utsagnskraften
mindre enn det mediene presenterer. I tillegg er fortolkningsproblemene betydelige og implikasjonene for det enkelte
individ så store at vi som helsepersonell har et kjempeansvar for å øke brukernes forståelse av muligheter og
begrensninger ved genetiske tester. Dette diskuteres på bakgrunn av et konkret eksempel, nemlig hemokromatose.
